Politikerne kan og vet ikke alt, men de kan som oftest forholde seg til konkret faktainformasjon. Mange vedtak baseres på politisk synsing, følelser, ideologier og partipolitiske særinteresser!

Siden politikerne forvalter andres penger burde det være et obligatorisk krav om at beslutningsgrunnlaget skal godkjennes av en tverrpolitisk gruppe med nødvendig kompetanse, eller av Kontrollkomiteen, som ikke kan kritisere politiske vedtak, men har rett til å stille krav om at det utarbeides et forsvarlig beslutningsgrunnlag der relevante spørsmål og opplysninger er inkludert. Da ville man unngå at vedtak blir gjort uten nødvendig utredninger og faktadokumentasjon.

Beslutningsgrunnlaget kan legges ut på nett slik at medier og velgerne kan komme med innspill, og eventuelt stille kritiske spørsmål til saksbehandlingen og uavklarte problemstillinger, før samfunnsviktige vedtak blir gjort.                                                    

Etter votering skal partiene, med henvisninger til beslutningsgrunnlaget, forklare hva som ligger bak partiets vektlegning og holdninger til saken. En slik prosedyre vil redusere politikernes mulighet til korrupte, taktiske og partipolitiske vedtak, og involvere velgerne i beslutningsprosessene på en måte som vil styrke demokratiet!    

Moderne teknologi, basert på BankID, gir en enkel mulighet til å foreta regionsbasert rådgivende folkeavstemning, i saker som kan gi lokale konsekvenser.

Samene krever i dag at staten skal betale for videreføring av en historisk videreføring av en næring uten bærekraft. Får samene gjennomslag for et slikt krav må alle, i henhold til likhetsprinsippet, kunne stille samme krav. Det bryter prinsippet om at all næringsaktivitet skal ha bærekraft som målsetning.

Fiskekvote systemet har nylig gjennomgått en evaluerings- og fornyingsprosess der man foretar kosmetiske endringer og viderefører historiske rettigheter og tradisjonell tenking, uten å ta hensyn til ressurslovens krav.

Vårt moderne samfunn er avhengig av nytenking og nødvendige omstillinger for å sikre optimal og bærekraftig utnyttelse av våre fantastiske sjømatresurser!

Nye fartøytyper, fiskeredskaper og fangstmetoder, sammen med nye miljøbestemmelser, varierende drivstoffpriser, utvikling av nye produkter og markeder, markedspriser, etterspørsel og manglende dekning av etterspurte produkter og bestandsutvikling og artenes næringskjeder, er faktorer som legger grunnlag for våre framtidige kvoter.

Var disse elementene med i beslutningsgrunnlaget når man vurderte nye kvoteordninger? Fikk man forelagt tall som viste samfunnsgevinsten som fangsten fra forskjellige båttyper og fangstmetoder gir pr kg kvotetildelt fisk, og i hvilken grad verdiskapingen kommer kystsamfunnet til gode, og er i tråd med ressurslovens intensjoner?

Alle vet at pris og salgbarhet er tett knyttet til kvalitet og merkevarebygging. Fikk kvalitetskravene den oppmerksomhet som viktigheten tilsier, og var dette vektlagt i det eventuelle beslutningsgrunnlaget som politikerne ble forelagt før avgjørelsen og vedtakene ble gjort?

Hvilken informasjon og problemstillinger og framtidsvyer fikk partiene tilgang til i forkant? Slik informasjon er ikke hemmeligstemplet! Mediene har plikt til å avdekke om våre politiske prosesser fungerer og om partiene får tilgang til den informasjonen som er nødvendig for deres viktige samfunnsavgjørelser.

Er dagens enorme luksusfartøyer fornuftig med tanke på den verdiskapingen som skal sikre bosetting og aktivitet langs kysten vårverdiskaping som gir maksimal utnyttelse og samfunnsmessig verdiskaping som gir grunnlag for aktivitet og liv langs kysten vår?

Skal vi akseptere at trålere benytter bunntrål som er et miljøkriminelt fiskeredskap, fordi dette var en akseptabel fiskemetode i tidligere tider. Trålfisk gir ikke topp fiskekvalitet og dermed blir gull gjort til gråstein. Mye av denne fisken blir sendt direkte til Kina som produserer fiskeprodukter som konkurrerer med det vi selv produserer i Norge. Hvilken samfunnsmessig verdiskaping av ett kilo kvotetildelt fisk gir dette trålfisket, og kan vi kontrollere kvotegrensene når fangsten kan leveres direkte i utenlandske havner?

Våre politikere har gitt fra seg kontrollen av vannkraften, de har gjennom sine energi og drivstoffpriser påført befolkningen redusert kjøpekraft og redusert livskvalitet, de bøyer nakken for EU's direktiver og pålegg, og aksepterer FNs klima fantasier. Befolkningen må få en hånd på rattet i styringen av landet vårt! Mediene må boikottes til de igjen tar det samfunnsansvaret som et velfungerende demokrati er avhengig av! Politikerne må fokusere på velgernes og landets interesser.

Bjørn Sturla Odden