– Vi ser en viss økning i antallet søknader om avdragsfrihet, sier konserndirektør for kommunikasjon, samfunn og bærekraft Stein Vidar Loftås i Sparebank 1 Nord- Norge til NRK.

Også Nordea ser en markant økning i søknader om avdragsfrihet på lån.

Dersom du får innvilget avdragsfrihet, betaler du bare kostnadene med å ha lån, og utsetter nedbetalingen av selve lånet. Men det er ment som en midlertidig løsning.

– Det er ment for å hjelpe deg over en midlertidig kneik, og gis for maks seks måneder. Hvis man plutselig får en økt utgift, for eksempel en bilreparasjon eller at man må bytte en vaskemaskin, sånn at man i en kort periode trenger avdragsutsettelse, sier Loftås.

Tidligere i august offentliggjorde sentralbanken rentebeslutningen. Norges Bank hever styringsrenten til 4 prosent. Mandag var DNB første storbank som fulgte opp, og satte opp renta med 0,25 prosentpoeng.

DNB opplyser at banken gjennom perioden med renteøkninger har hatt en jevn økning i søknader om avdragsfrihet, men at det fortsatt er et lavt nivå og ingen stor økning.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB forklarer at avdragsfrihet er en av måtene låntakere kan skjerme seg fra effekten av høyere rente på.

– De kan også refinansiere lånene sine og få en lengre løpetid. Det er ting som mykner slaget som kommer fra høyere renter, sier hun.