Ser at NSR, AP og SP på sametinget lanserer sin fremtidige fiskeripolitikk. Det er ikke vanskelig å si seg enig i den politikken de skisserer for fiskeriene. Kystflåten må få en langt viktigere rolle i denne politikken, dersom en skal kunne bevare og kanskje øke bosettingen i våre kystområder. Fisken er den viktigste ressursen som kan gi en positiv utvikling i de små kystsamfunnene i fjordene og på øyene i Finnmark. Det er også gledelig at nevnte partier ikke spiller på en etnisk splittelse mellom de ulike folkegruppene som i dag befolker småstedene langs kysten vår. Ingen nevner at det bare er en etnisk gruppe som skal ha fordeler av en ny fiskeripolitikk for kystområdene. En slik vinkling er nok helt nødvendig dersom en skal kunne få en positiv utvikling på de små fiskeavhengige stedene.

Det er også viktig å skjønne at samene har vært viktige medspillere i den fiskerinæringen vi har hatt inntil i dag, både som sjarkfiskere, trål fiskere, redere og fiskeripolitikere. Urfolket har altså vært med på den feilaktige politiske linjen som er ført og som i dag utarmer småstedene langs kysten.

En ny fiskeripolitikk vil også utfordre den politiske linjen som særlig NSR representerer. Skulle en klare å få en positiv utvikling på noen av småstedene i fylket ved hjelp av en ny fiskeripolitikk, vil det også komme nye krav om en funksjonell infrastruktur. Det vil sikkert ikke bare bli Nervei som krever helårsvei fram til hovedveiene i fylket. Kanskje kreves det nye kraftlinjer til en eventuell fiskeindustri. Bruk av nye landområder vil tvinge seg fram. Befolkningen på disse stedene vil muligens også kreve hytte på fjellet og nye skuterløyper for å øke trivsel og bolyst.

Det er å håpe at NSR skjønner at det er urfolk som krever sine rettigheter også på småstedene i fylket. En kan ikke alltid fremstille det som det er en kamp mot den store stygge staten. De som ikke skjønner at det ofte er en interessekonflikter innad i det samiske samfunn vil ikke finne konstruktive løsninger på utviklingen i fylket. Det som ofte oppfattes som angrep på samiske interesser, slik som veier, kraftlinjer, gruver og vindmøller er i realiteten krav fra en lokalbefolkning med sterk tilknytning til det samiske, i mange småsamfunn utgjør de ofte flertallet av beboerne.

Tilbudet fra sametinget må derfor bli langt mer enn opplæring i det samiske språket til forelder og besteforeldre, for hjemmebruk. Sametinget må bli en støttespiller for en positiv utvikling av ulike sider ved et moderne samfunn som gir mulighet til meningsfulle live for befolkningen.

Ole Simonsen