Fiskerinæringen er en hjørnestein for kystsamfunnene, spesielt for fjord- og kystfiskere som i generasjoner har levd av havet. Ressursene i havet tilhører fellesskapet, disse må forvaltes til det beste for lokalsamfunnene, ikke for de få store aktørene som dominerer et marked. I dagens politikk er det avgjørende at fiskeriforvaltningen tar hensyn til rettferdig fordeling av ressursene, basert på de verdiene som arbeiderbevegelsen alltid har stått for: solidaritet, fellesskap og like muligheter for alle.
Kampen for rettferdighet
Kvotemeldingen «Folk, fisk og fellesskap» som ble behandlet i Stortinget tar til orde for mer forutsigbar og rettferdig fordeling av fiskeressursene. Men vi ser at de svakhetene Riksrevisjonen har påpekt i revisjon av kvotesystemet, med økt sentralisering og konsentrasjon av kvoter hos færre aktører, fortsatt er tilstede. Dette står i sterk kontrast til målsetningen om å styrke kystflåten og sikre levebrødet til mindre fiskere. Småskala fiskere, spesielt i samiske fjord- og kystsamfunn, har i økende grad blitt marginalisert, mens store industrielle aktører har styrket sitt grep. Dette er en utvikling vi må stoppe. Tapte rettigheter for sjøsamene -Sannhets- og forsoningskommisjonen understreker i sin rapport viktigheten av å følge opp Kystfiskeutvalgets innstilling, som anbefaler å anerkjenne sjøsamenes rett til fiske. Dette vil være et avgjørende tiltak i arbeidet med forsoning og gjenopprettelse av det materielle grunnlaget til sjøsamisk kultur og sjøsamenes historiske tilknytning til havet.Nærhet gir rett
Fiskeripolitikken må bygge på prinsippet om at nærhet gir rett. Det er de som bor og lever langs fjordene som skal ha førsteretten til ressursene i sine nærområder. Når lokale fiskere får rett til ressursene bidrar de ikke bare til verdiskaping, men til å opprettholde bosettingen i distriktene. Vi i Bargiidbellodat/Arbeiderpartiet mener at fiskeripolitikken må sørge for at kvotene fordeles slik at de kommer lokalsamfunnene til gode. Dette betyr blant annet at vi må flytte mer av kvotene til kystflåten, samtidig som vi sørger for at leveringsplikten håndheves slik at fisken landes der den skal og skaper lokale arbeidsplasser.Bærekraftige løsninger for fremtiden
Fiskeressursene må forvaltes bærekraftig, slik at vi kan høste fra havet også i fremtiden. Bærekraft handler ikke bare om å beskytte miljøet, men også om å sikre at kommende generasjoner kan fortsette å leve av fiskeressursene. Vi må ta grep for å sikre at fjordfiskernes rettigheter beskyttes, og at store industrier som oppdrettssektoren ikke overtar fjordene. Tradisjonell kunnskap og naturforståelse må ligge til grunn for alle politiske beslutninger om fiskeriforvaltning. Det er avgjørende at lokalsamfunnene inkluderes i prosessene.Fellesskap og fordeling
Fiskeripolitikk skal ikke være et nullsumspill, der de små taper til fordel for de store. Den må bygge på rettferdighet og solidaritet, slik arbeiderbevegelsen alltid har kjempet for. Vi trenger en politikk som sikrer at fiskeressursene ikke privatiseres, men at de forblir en felles ressurs for alle som bor langs kysten. Dette vil bidra til å bygge opp kystsamfunnene, skape nye arbeidsplasser, og sikre bærekraftige løsninger for fremtiden. Som Riksrevisjonen har påpekt, er det behov for en reform i oppfølgingen av kvotesystemet, dette må gjøres for å sikre at systemet fungerer i tråd med intensjoneneEn fremtid FOR ALLE
Ronny Wilhelmsen
Sametingsrepresentant
Bargiidbellodat/Arbeiderpartiet