Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport ble et bestillingsverk der man ikke satte intervjuobjektenes historier inn i et historisk samfunnsperspektiv.

Fornorskingsprosessen skjedde i en tidsepoke som var preget av klassedelt samfunn med trange livsvilkår, fattigdom og nød. Myndighetspersoner tok seg til rette, og «allmuen» ble kuet og undertrykt. Historiene som ble samlet må settes inn i et helhetsbilde, og sammenstilles med opplevelsene til alle andre grupper som befant seg på samme trinn i rangstigen. 

Fattigfolk, husmenn, kårfolk, tatere, sigøynere, jøder, internatskole elever, og de som var på barnehjem og pleieinstitusjoner, opplevde trakasseringa, urettferdighet og overgrep, uavhengig av etnisk tilhørighet! Overgrepene ble gjort av «nesse - konger», storbønder, øvrighetspersoner og omsorgs- og pleiepersonell.

Sannhets kommisjonen satte fokus på det siste tiårenes mest privilegerte etniske gruppe, og gav denne ressurssterke gruppen offerstatus.

Ingen av de som sto bak overgrepene og urettferdighetene kan i dag stilles til ansvar for sine gjerninger. Målgruppene som opplevde urettferdighet og overgrep ut over det som var «alminnelig», etter datidens målestokk, var mange, og mange av de konkrete handlingene framstår som diffuse og preget av glemselens slør. 

Det er vanskelig å adressere beklagelsene, og velge ut naturlige representanter som skal beklage på vegne av for de som sto bak galskapen. Forskjellsbehandling var da som nå, et velkjent samfunnsfenomen. 

Eventuelle politiske beklagelser på vegne av andre blir bare meningsløs og symbolsk markeringspolitikk. 

Dagens politikere tar ikke ansvar, eller beklager sine egne mislykkede politiske utspill. Beklagelser på vegne av andre blir et spill for «galleriet» som har begrenset praktisk verdi! 

Det er krav om erstatning som er målet for de som står bak forsoningsprosessen! Historiske overgrep og urettferdighet, må man ta lærdom av.  Det har politikerne i liten grad gjort, og det gir politikerne en god grunn til å be om unnskyldning!

Det var mange mennesker fikk redusert sin livskvalitet som følge av urettferdighet og forskjellsbehandling. Det ble godt dokumentert i historiene fra de gruppene som sannhetskommisjonen har valgt ut som spesielt skadelidende for samfunnets behandling av pleietrengende og fattigfolk..

Et klassedelt, urettferdig og undertrykkende samfunn, basert på maktmenneskers forskjellsbehandling, fikk tragiske konsekvenser for mange. Det er uforståelig at så mange av dagens politikere ikke har tatt lærdom av det som skjedde!

Vi lever i et land der grunnloven, og landets innbyggere er, motstandere av forskjellsbehandling og rasisme. 

Det er bra, men vår politiske ledelse har innført, og praktiserer åpenlys etnisk forskjellsbehandling! Politikernes forslag til forsoning og fredelig sameksistens, er kompenserende urettferdighet, gjennom ny, og økende forskjellsbehandling!

Det gir politikerne en tungtveiende grunn til å beklage, og be om unnskyldning, for sin manglende evne til å ta lærdom av tidligere politiske feilvalg og uforstand..

Lik og rettferdig behandling av alle mennesker er eneste farbare vei til forsoning og fredelig sameksistens, uansett hvor man befinner seg her i verden!

Tror man at økonomiske prioriteringer av den afro- amerikanske befolkning, vil ført til forsoning og fredeligere sameksistens, og fjerne den historiske skampletten som slavetiden påførte Amerika? 

Bjørn Sturla Odden