Eplet faller av og til ikke langt fra stammen, og slik er det også i min familie. Jeg har aldri presset mine barn til noe som helst, men tidlig tatt dem med på mange ting slik at de kunne «smake» på mulighetene - og selv velge! 

Da min sønn var på guttetur i Spania for mange år siden og løp 45 minutter før frokost mens de andre lå i senga, lurte alle hva han drev på med! Da kom det kontant - pappa gjør det samme! Eksemplets makt er stor! Etter alle mine ekspedisjoner sier Saga - pappa du har alltid gjort det du har villet - da gjør også jeg det! Og slik har det blitt! 

Jeg kan ikke nekte barna mine noe - da jeg selv har satt listen! Heller ikke da hun som 13-åring dro til Florida på tennisakademi for å bli tennisspiller. Opp kl. fem på morgenen, tennistrening før og etter frokost, og skole fra 10 til 16. Deretter lekser og i seng kl. 21. Og turneringer i helgene! Uke etter uke, måned etter måned. Det så rent «militært» ut - men hun elsket det livet. Det var jeg som «feiget ut» Jeg var redd hun skulle bli der! Men helt ærlig tror jeg ikke hun hadde talent nok til å nå helt opp til dit hun selv drømte! 

Da var det noe annet med hennes alpinkarriere. Der hadde hun talent og muligheter. I KM for Asker og Bærum slo hun alle - også bestevenninnen fra samme klubb - Kajsa Vickhoff Lie. Saga ble nr. to i Donald Duck renn og klarte også en 4. plass i NM super G. Da hun var klar for Europacup laget falt hun stygt og fikk noen ukers opphold fra trening. Alpinkarrieren sendte henne på operasjonsbordet og deretter sykehusopphold. 

Men det var ikke det som stoppet hennes alpinkarriere, men det gjorde kyssesyken. Etter at hun ble angrepet av viruset, ble hun satt langt tilbake og klarte aldri å komme tilbake der hun var som alpinist. Men jeg må samtidig ærlig innrømme at selv om Saga hadde både talent og egenskaper til å nå høyt opp i alpint – manglet hun kanskje det viktigste – egoismen til å bli best! 

Da hun skulle ta skiheisen ventet hun alltid på den siste – mens de beste allerede var på toppen og klar! Hennes omsorg for alle andre rundt seg er greit nok, men ikke hvis du skal bli best. Hun manglet den superegoismen som trengs. For henne blir sykkelturen til Paris nettopp det hun ønsker - en sykkeltur med pappa som prioriterte å sykle Kina istedenfor sommerferie! For Saga er denne reisen også en drøm som realiseres - ikke alle milene til Paris - men opplevelsene langs veien! Og for henne er det viktigst at alle fire syklistene kommer i mål! Da er hun fornøyd! Å klare noe sammen med andre!