Det har den siste tiden vært diverse skriverier om hvilke tilbud som ligger på kuttlisten i det store innsparingsprosjektet til Alta kommune.

Kommunen sliter med økonomien, og er nødt til å gjøre noen tøffe prioriteringer. I Alta INP har vi full forståelse for at det må gjøres prioriteringer for å få kontroll på kommuneøkonomien, men vi har likevel gjort oss noen tanker om hvilke tiltak en kanskje bør la være å kutte bort, og vi vil redegjøre for hvorfor vi tenker som vi gjør.

I dette innlegget vil vi snakke litt om den foreslåtte reduksjonen i antall byggesaksbehandlere, der det er foreslått å redusere fra 8 til 3 saksbehandlere. Dette er en reduksjon på 62.5%.

LES OGSÅ: kommunedirektør Oddvar Konst la frem kutt for over 135 millioner: – Vi har aldri vært i denne situasjonen før

Vi i INP definerer en kommunes byggesaksavdeling som en kritisk og verdiskapende del av kommunens byråkrati. Disse saksbehandlerne skaper verdier til innbyggere og næringsliv ved at de behandler, og godkjenner, byggesøknader.

Det er lett å tenke seg at konsekvensen av dette kuttet vil gi en reduksjon i kapasiteten på byggesaksbehandling på opp mot 62,5%. Det går selvfølgelig an å jobbe smartere og mer effektivt, men det vil neppe veie opp for å miste en så stor andel av staben.

Konsekvensen på kort sikt kan fort bli at det vil ta betydelig lengre tid å få bygget boliger i Alta, noe som naturligvis også vil føre til dyrere boliger på kort sikt.

Dette kan faktisk gå fra kjipt til katastrofalt på litt lengre sikt. Det kommer vi tilbake til lengre ned i innlegget.

Vi bor allerede i en kommune som er relativt kostbar å etablere seg i. Spesielt dersom man er ung, og kanskje har et par barn i tillegg, eventuelt planlegger familie. Da vil en brukt enebolig kreve at man enten har spart opp mye egenkapital, eller at man har tilgang på foreldre som kan stille med kausjonsansvar.

Med dagens rentenivå så er det allerede tungt for familier å betjene store lån samtidig som prisene på alt fortsetter å stige. Dette er et eksempel på kommunal innsparing der de legger regningen indirekte over på innbyggerne, og brorparten av regningen må de unge etablererne i Alta ta. Har de råd til dette, eller vil det rett og slett bli for dyrt til at de overhodet kan etablere seg her?

Det er slett ikke sikkert at de unge etablererne bare tar regningen uten å vurdere andre alternativer. Det kan fort bli en utilsiktet konsekvens at på lang sikt så vil flere unge i etableringsstadiet velge andre steder å slå seg ned på fremfor Alta. Dette må da være en situasjon som ingen ønsker seg?

Det er vel dette som kalles å spare seg til fant?

Bør sparetiltakene være så drastiske at vi risikerer at vi kanskje stopper en positiv trend gjennom mange år med befolkningsvekst, og kanskje til og med blir nok en fraflyttingskommune i Finnmark?

En annen konsekvens av dyrtid med påfølgende sparetiltak der kommunen sender regningen til innbyggerne kan være at folk føler et press til å jobbe mer for å få mer inntekt, slik at de klarer å betjene de økte utgiftene de har blitt påført de siste par årene.

På sikt kan dette føre til at folk påfører seg muskel- og slitasjeskader som krever behandling av fysioterapeut. Også i dette tilbudet vil kommunen kutte for å spare penger, men dette vil vi snakke mer om i et fremtidig innlegg som handler om det.

Uansett er situasjonen alvorlig, og vi vil oppfordre til å kutte i byråkratiske stillinger som ikke er lovpålagte fremfor å kutte i stillinger som er kritiske for produksjonslinja i kommunen. Først når alle disse stillingene er kuttet, bør man vurdere noe så drastisk som dette.

Styret, Alta INP