«Ingen ønsker å kutte i helse, men det er strengt nødvendig», skriver Unge Høyres fylkesleder Leander Svea i et debattinnlegg i Altaposten og Kronstadposten. Da må vi velge politikere som faktisk «tør å stå i det upopulære» og ta tøffe grep, mener han.

Jeg skjønner at dette kan være hardt og brutalt, sier Svea – men gjør han egentlig det…? At man selv er frisk og rask gjør det selvfølgelig mye lettere å foreslå nedskjæringer og kutt i helsebudsjettet som rammer eldre og mennesker med alvorlig sykdom. Og livet som politiker er jo som kjent atskillig enklere når man er opposisjon.

Kommunedirektørens liste over foreslåtte kutt innen helse- og sosialtjenesten i Alta kommune er lang. Som kreftpasient og diabetiker blir jeg – og mange andre i samme situasjon – urolig når for eksempel fjerning av stillingen som kreftkoordinator og avvikling av diabetesteamet er blant forslagene på denne kuttlista.

Hva kreftkoordinatoren i Alta betyr for kreftrammede og deres pårørende er godt beskrevet i Altapostens intervju med Tove Lampe Barosen fredag 1. november. Kreftkoordinatoren er et gratis lavterskeltilbud til personer som er berørt av kreft, deres nærpersoner eller etterlatte. Personen i stillingen kan blant annet gi informasjon og veiledning rundt diagnose, behandling og veien videre. Et viktig tilbud for mange pasienter, etter at de er ferdige med operasjoner, cellegift og stråling, sier Tove, og håper politikerne tenker seg godt om før de fjerner denne stillingen i kommunen. Det håper jeg også.

I den samme artikkelen skryter også den tidligere flyplassjefen Charles Kristiansen av det apparatet han møtte hjemme i Alta etter at han var utskrevet fra UNN, og som sørget for at han nå er tilbake i arbeid for fullt. Det er trasig hvis sånne viktige funksjoner forsvinner. Når du har en kreftdiagnose, og skal reise deg igjen, så trenger du den bistanden du kan få, sier han.

Også intervjuet med diabetessykepleier Jorunn Sønvisen Bye i Altaposten onsdag 30. oktober bør være nyttig lesning og gi viktig innsikt i Diabetesteamets betydning for dem som er rammet av denne alvorlige sykdommen. Kommunen kan sikkert spare penger de to første årene, men så blir det dyrt. Jeg vet ikke hva en amputasjon eller blindhet koster, sier Jorunn, men hun er sikker på at det blir dyrere. Her spares det på ørene, mens kronene ruller. Får disse pasientene senskader blir det kjempedyrt. Samfunnsøkonomisk vil det lønne seg å ha et diabetesteam, fastslår hun.

Ingvar Hauge, leder av Alta lag av Diabetesforbundet, advarer også sterkt mot en nedleggelse: Resultatet kan bli flere amputasjoner, blindhet og nyreproblem som vil belaste sykehjem og andre helsetjenester, skriver han i en kommentar.

Lege Olav Gunnar Ballo har vært like tydelig; sentralt har myndighetene vært opptatt av at man bør gjøre mer når det gjelder forebygging. For dem som allerede har fått diabetes handler det eksempelvis om nyresvikt og dialysebehandling. Begynner man å fjerne tiltak, sånn at risikoen for flere dialysepasienter øker, så sparer man på ørene og lar kronene løpe. Nedleggelse av Diabetesteamet vil være å skyte seg selv i foten, var hans konklusjon i et intervju i Altaposten for tre uker siden.

Det skal være lov å synes at noen kutt burde revurderes, men da må man faktisk komme med et alternativ, skriver Unge Høyres fylkesleder i innlegget sitt. Så la oss ta ham på ordet; kanskje han selv kan være litt mer konkret og fortelle oss nøyaktig hvilke helsetjenester han og Finnmark Unge Høyre vil gå inn for å kutte?

Også Alta Høyres Solveig Jensen har slipt sparekniven: Det vi trenger nå, mer enn noen gang, er politisk mot, skriver hun i et debattinnlegg. Der tar også hun til orde for at det må kuttes kraftig i helse- og sosialbudsjettet; vi tilbyr for mange tjenester på for høyt nivå i forhold til hva vi har råd til, mener hun. Men konkret hvor det skal kuttes og hva som skal fjernes sier heller ikke hun noe om. Så kanskje noen andre fra «voksen-Høyre» i Alta har dette motet de etterlyser til å fortelle oss velgere klart og tydelig om «spareplanen» deres? Fjerne stillingen som kreftkoordinator? Avvikle diabetesteamet? Fjerne flere sykepleierstillinger? Avvikle frisklivssentralen? Eller kutte i eldreomsorgen, kanskje…?

Mulighetene er mange – vi får vente i spenning. Eller blir det for vanskelig…? Det går jo alltid mot et valg, og da er det jo ikke så enkelt å «stå i det upopulære og ta tøffe grep», som den unge Høyre-mannen Svea uttrykker det…

Magnar Leinan