Behovet for omstilling i Alta kommune er ikke bare stort – det er flere hundre millioner stort. Flere hundre millioner! Tygg litt på det. Hva hadde du gjort om du vant en million? Tenk så over dette: Hva ville Venstre og Senterpartiet gjort om de hadde flere hundre millioner å disponere? Basert på min erfaring, ville de brukt pengene på å konservere gamle og utrangerte skolebygg – bygninger som for lengst har sett sin beste tid. Henrik Ibsen skrev i Peer Gynt: «Ja, tenke det; ønske det; ville det med; - men gjøre det? Nei, det skjønner jeg ikke!» Det samme kan sies om Venstre og Senterpartiets politikk i Alta. Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor de ikke ønsker det beste for elevene i Altaskolen. Hvordan kan det være at prinsippet om hvor mange meter barna må gå til skolen, trumfer kvaliteten på undervisningen de får når de først kommer dit? Skolevedtaket i kommunestyret 14. oktober markerer starten på en mer fremtidsrettet skolepolitikk – en politikk som prioriterer innhold fremfor geografi. Men jeg forstår ikke hvordan Senterpartiet, Venstre og Arbeiderpartiet kunne stemme imot dette. Ja, politikk handler om makt, men det handler også om å ta ansvar. Om å ha langlysene på. Om å tørre å stå i upopulære avgjørelser som er til det beste for samfunnet på sikt. Her ser vi hvordan disse tre partiene har sviktet. De ville ikke risikere å miste styringen – men styring og styring, hva hjelper det om man styrer mot feil retning? Politikk handler om å forvalte fellesskapets penger på en klok måte, men her har posisjonen mislyktes. Og det gjelder ikke bare nå i oktober, men over mange år. Evnen deres til å trenere, utsette og blokkere har langt overgått evnen til å ta ansvar, fatte beslutninger og utvikle Altasamfunnet slik det burde. Jeg er utdannet sykepleier og lektor, og jobber i dag på videregående skole. Jeg har også mange år bak meg i kommunehelsetjenesten. Når Trine Noodt i Altaposten setter helse opp mot oppvekst, kjenner jeg at det vrenger seg i meg. Hva slags retorikk er det? Det er i hvert fall ikke en konstruktiv politisk debatt. Som medlem av Helse- og sosialutvalget i kommunen er jeg dypt bekymret for hvordan sektoren med det største omstillingsbehovet ikke har noen saker til politisk behandling og må utsette det planlagte møtet i oktober. Hvordan kan det være mulig at vi, i en tid med et desperat behov for omstilling, står stille? Noodt er frikjøpt i en 50 prosent stilling, betalt av skattebetalernes penger, for å lede denne sektoren politisk. Men vi har ikke hatt noe møte siden 3. september, og før det var siste møte 9. mai. Hvordan er det mulig at vi ikke har kommet lenger? Når vi først er inne på skolevedtaket, la meg avklare noe som har blitt fremstilt feil i media. Det er ikke slik som Altaposten hevder, at den nye Komsa Skole skal finansieres ved kutt i omsorg og pleie. Kutt i helse og sosial må til fordi vi rett og slett drifter for dyrt. Vi tilbyr for mange tjenester på for høyt nivå i forhold til hva vi har råd til. I tillegg er rammefinansieringen fra staten ikke tilstrekkelig til å dekke behovene. Dette er harde, økonomiske realiteter – ikke et spørsmål om å sette eldre og pleietrengende opp mot skolebarn. Til foreldre, lærere og elever som kvapp da de leste artikkelen i Altaposten: Det dere fikk servert om at kutt i pleie- og omsorgstjenester skyldes bygging av ny skole er ikke sant. Sannheten er at dagens posisjon ikke evner å håndtere økonomien og fatte nødvendige beslutninger for fremtiden. Det vi trenger nå, mer enn noen gang, er politisk mot. Ikke mer av den samme beslutningsvegringen og handlingslammelsen som har ført oss hit. Barna våre, syke, eldre, pleietrengende og samfunnet som helhet fortjener bedre.
Alta Høyre
