Har du bytta matboksen. Godt å være ferdig med skolen, spurte jeg guttungen. Ja, svarte han – jeg var lei allerede i andreklassen. Jeg forstår, svarte jeg. Jeg bytta også matboksen de siste fem – seks år. Til alt hell er det lett for meg å forstå barn og unge som leier seg ut av skolen. Det er minimalt med rom til å vise praktisk mestring. Sekserne holdes fast i et teoretisk jerngrep uten rom for fysiske bevis. Resultatet er at håndverksyrkene ligger på knærne og arbeidsimport er den eneste farbare lei. Skal vi først ta debatten om norsk selvforsyning i et samfunnsberedskapsperspektiv, vel da er håndverksyrkene en fin måte å starte på. Jeg velger en påstand:
Lukkes grensene vil de fleste bilverkstedene lukke dørene, byggeplassene vil stoppe opp og vedlikehold av øvrig samfunnskritisk infrastruktur ligge med brukket rygg. Det vil neppe nytte å sitte på kontorværelsene å skrive avvik med rapporter og skjemaer til neste nivå. Jeg blir svett når jeg ser debattene og nyhetsbildene om en verden i ubalanse og ikke en kjeft nevner status på selvforsyningsgraden av utførende fysisk arbeidende hender. Det må være på overtid av tillat tid å gjøre et voldsomt skifte på opplæringsarenaen slik at «matboksbytterne» som meg, opplever mestring og rykker opp til et rimelig mestringsnivå. Få tilbake sløydsalene, mekkeverksteder og rom til melposer og salt. Start allerede i andreklassen med like mye praktisk arbeid som teori. Skap et mestringsnivå som alle kan leve med. Jeg tuller ikke, jeg kommer til å fortsette å mase på. Samfunnsberedskapen er i virkelig kode rød. Þekkja
