Alt for mye fjas. Det å bli sett av samfunnet rundt seg tror jeg er det viktigste enkelttiltaket for å få unge mennesker inn i jobbmarkedet. Deretter må det jobbes med mestringsfølelsen og fornemmelsen av å være en del av fellesskapet. Jeg tror Corona-årene som stengte ned store deler av samfunnet ga utslag i en slags kollektiv samfunnsmessig long-covid. Det begrunner jeg med mange år uten forebyggende arbeid, varierende kontakt mellom generasjonene og svært mange nye måter å jobbe på i årene etter Norge åpnet opp igjen. Tidligere har jeg beskrevet hvordan samfunnet vårt mangler ambulante team som sjekker ut opphopningen av fraværende ungt arbeidsnærvær, vurderer jobbmarkedet i geografiske tilsnitt og gode kikkertmekanismer som spleiser sammen fornemmelsen av å være ønsket og det å bli sett. Statistikkene som nå rulles ut med «katastrofetall» er egentlige ingen nyheter.
De har jeg tidligere beskrevet på denne siden med det som etter mitt syn en faglig tyngde. Egoistiske ledere er den del av forklaringen, det vil si ledere som er for svake og for utrygge i egne posisjoner – og dermed bruker alt for mye tid på seg selv å forsvare egen posisjon og omdømme. Det er for så vidt helt basale menneskelige forsvarsmekanismer. Alt for mange reformer og dermed påfølgende systembytter, endringsledelser og linjekorreksjon har utviklet etasjeflukt slik at kontakten mellom opplæring av nye kollegaer har blitt tungt redusert. Det har redusert kollegastøtten til et minimum og fører til usikkerhet blant det aller meste av fagmiljø. Tiden til å bli en del av «team Norge» blir så kort at mestring er vekslet inn i frustrasjon og usikkerhet. Det er klart unge mennesker både faller ut og vegrer seg med å komme til syne. Det er helt avgjørende at ledelsesnivåene i hele det offentlige Norge går en runde med tung slanking. Problemet Norge står ovenfor er en politisk skapt samfunnskrise det oljepengebruken har tillat grov vekst i planlegging, kontroll og tilsyn fremfor rekruttering, skap av mestringsfølelser og tid til å bli inkludert. Enkelt sagt. Her er det alt for mye fjas.
Det er bare sånn æ ser det. Men, jeg mener å tolke bildene ganske greit.
