For å motvirke polarisering i Finnmark, har redaktør i iFinnmark Arne Reginiussen 8. november på trykk et forsøk på karakterdrap på Sametingspresident Silje Karine Muotka.

Reginiussen ønsker å tegne opp Sametingspresidenten som en uforsonlig hardliner og en beinhard aktivist, som i motsetning til tidligere sametingspresidenter, går for konfrontasjon og ikke samling. Fortellingen om den rabiate sametingspresidenten, passer kanskje godt for Arne Reginiussens, problemet er at den er historisk feil.

Ole Henrik Magga, som av Reginiussen trekkes frem som en samlende president, i motsetning til Muotka, var heller ikke fremmed for konfrontasjon. Når gruveselskapet Rio Tinto i 1994 startet leiting etter mineraler i Ráitevárri i Karasjok, møtte Magga selv opp på leitestedet og leste opp et brev hvor han krevde at all aktivitet opphørte, da det samiske folk ikke hadde gitt sin tillatelse til aktivitet gjennom Sametinget.

Aldri har en sametingspresident opptrådt som aktivist på samme nivå som Muotka

Poenget mitt er verken å diskreditere aktivisme eller Ole Henrik Magga, men å vise frem denne dobbeltstandarden som Muotka ofte utsettes for. Driver hun politisk arbeid, er det å undergrave lokaldemokratiet. Til og med å sende brev til investorer, brev lik det som Magga leste opp i Karasjok i 1994, blir et udemokratisk overtramp, som om norske politikere og myndigheter aldri har møter eller skriver brev for å påvirke politisk.

Reginiussen er også forferdet over at Sametinget, Sametingsbiblioteket og Alta bibliotek 14. oktober et seminar for å markere at det er 170 år siden henrettelsen av Mons Somby og Aslak Hætta i etterkant av Kautokeinoopprøret. I følge Reginiussen er det vanskelig å se for seg at samlende sametingspresidenter som Ole Henrik Magga eller Egil Olli ville arrangert et seminar for å «minnes drapsdømte mordere». Som om ikke Magga gjorde akkurat det i 1997, da hodeskallene til Somby og Hætta etter påtrykk fra deres etterkommere ble tilbakeført fra Universitetet i København og gravlagt sammen med kroppene deres i Kåfjord i Alta.

I en nettsak på Sametingets nettsider forklarer Muotka bakgrunnen for seminaret: «Det som skjedde med Mons Somby og Aslak Hætta er en del av vår historie, og 170 år etter hendelsene er det fortsatt mange sår og fortellinger om det som skjedde». Volden under Kautokeinoopprøret, og henrettelsen av Somby og Hætta er en dyp kløft i samisk historie, og helt opp til vår tid har det vært et traume og en kilde til skam for etterkommerne til de involverte. Enkelte har til tider har opplevd å bli sett ned på og måtte stå til ansvar for de voldelige handlingene deres forfedre utførte på kirkestedet i Kautokeino i 1852.

Hvis Reginiussen hadde vært til stede på markeringa i Alta ville han kanskje fått med seg at bakgrunnen for arrangementet var kunnskap om og forsoning med historien, ikke hyllest av drapsmenn. Men det er jo ofte lettere å rope høyt, enn å høre på hva andre folk faktisk mener.

Men ingen røyk uten ild, som man pleier å si, og selv blinde redaktører kan treffe i nærheten av ett korn. NSR på Sametinget står for en linje om samisk selvbestemmelse og samiske rettigheter som skiller seg fra for eksempel Nordkalottfolket på Sametinget, eller flertallet i fylkestinget i Finnmark, noe som noen ganger virker å faller Amedia-avisene tungt for brystet.

Muotka kritiseres for å stille seg i opposisjon mot store deler av majoriteten, men er det er ikke derfor vi har et Sameting? Samer vil alltid være en minoritet i Norge og i Finnmark, og hvem skal stå opp for samisk reindrift og natur når tradisjonsnæringene kommer i konflikt med storsamfunnet hvis Sametinget ikke gjør det?

Selvfølgelig var det rett av sametingspresidenten å støtte reindriftssamene i Fovsen Njaarke når deres rettsikkerhet i 500 dager ble overkjørt av Regjeringen etter Fosendommen. Jeg har mine klare politiske sympatier på Sametinget, men hadde forventet og regnet med at en president fra Arbeiderpartiet, Nordkalottfolket eller andre partier også hadde stått opp for at også samers rettsikkerhet betyr noe.

Som sjøsame er jeg stolt av at vi har en sjøsamisk president, og jeg er veldig glad for at Sametinget både før og under Muotka har kjempet for kystfisket i de hardt fornorskede sjøsamiske områdene, både opp mot behandlinga av kvotemeldinga i Stortinget, og gjennom næringsstøtte til unge som vil etablere seg som fiskere. Gud vet vi trenger det, når alle de store norske partiene på nasjonalt nivå i kvotemeldinga er enige om en fiskeripolitikk som truer bosetning og kystfiske langs Finnmarkskysten.

I en tid der natur trues av dumping av gruveslam, der trålere tømmer havet og fjordene for fisk, og staten gir ulovlige vindkraftkonsesjoner i beiteland, så er det på sin plass med en sametingspresident som står i disse kampene. Dette ser vi også i valgresultatet fra Sametingsvalget 2021, hvor Muotka og NSR gjorde et knallvalg med 31,4 %.

Reginiussens tekst er et sammensurium av halvkvedede viser, urettferdige dobbeltstandarder, og i beste fall uvitenhet. Hvis redaktøren for iFinnmark sin agenda faktisk er et sannferdig og mindre polarisert ordskifte, gjør han en utrolig dårlig jobb.

Aslak Heika Hætta Bjørn
Samfunnsengasjert, Guovdageaidnu