– Dette er et steg opp, og det føler jeg meg klar for. Jeg har lyst til å prøve noe nytt og føler at hvis jeg skal gjøre det, må jeg gjøre det nå mens jeg er ung, sier Sigve til Kronstadposten

 

Begynte som femåring

Åkerøy Pettersen har spilt for Alta IF siden han begynte med håndball 
som femåring. Men han har hele tiden vært aktiv med andre idretter, helt til han begynte på ungdomsskolen. 
– Da ble det kun håndball som var viktig for meg. Siden den tid har det kun vært håndballen, forklarer han. 

Allerede som 14-åring fikk han sin første visitt innom herrelaget til Alta IF da hans far, Ottar Pettersen, var trener. 
– I starten fikk jeg være med å varme opp keeperne, før jeg ble mer og mer med. Jeg fikk også fortsette da det kom nye trenere.

Siden har det blitt fire og en halv sesong i gult og blått i 2. divisjon. Selv om Alta IF rykket ned denne sesongen, spilte Sigve en viktig rolle og ble lagets toppscorer med 123 mål på 21 kamper. 

Et lite skritt mot drømmen

Men nå er 16 år i Alta IF over, og han bytter ut Nordlysbyen med Bergen denne sommeren. 
Han har skrevet en halvprofesjonell kontrakt, og flytter alene ned til «Vestlandets hovedstad». Der vil han også ta en deltidsjobb ved siden av håndballsatsningen. 

– Jeg er veldig spent, og gru-gleder meg litt. Men jeg gleder meg definitivt mest. Det blir artig å få en utfordring hvor jeg er nødt til å jobbe masse for å få tillit, og det ser jeg frem til. – I Bergen kommer jeg til et proft miljø hvor alt rundt klubben er hundre prosent profesjonelt, legger han til. 

 

Og det er ingen tvil om at spill i 1. divisjon vil gi Sigve store utviklingsmuligheter.       – Du drømmer vel om å leve av håndballen, så dette er vel et fint steg på veien? 
– Det er klart. Alle unger har en drøm om å bli god i det dem holder 
på med, og dette er et lite skritt mot det store målet om å kunne leve av håndballen. Det er et lite skritt, men en god start. Nivåmessig er det et veldig bra steg opp, svarer han. 

Blir å savne «aula-brølet»

Selv om Sigve gleder seg stort, legger han ikke skjul på at det blir litt vemodig å ikke lenger ikle seg den gule og blå drakten. 
– Det har vært moro hele veien. Jeg har blitt utrolig godt kjent med alle i og rundt klubben, og fått veldig mange kompiser. Jeg blir å savne alle personene i Alta IF.
– Det blir også veldig annerledes å spille i en annen drakt enn Alta IF-drakten, skyter han inn. 

Han blir også å savne det å spille i Altahallen, eller «aulaen» som den kalles. For som mange vet er det lite som slår håndballkamp i en fullstappet «aula». 
 – Det er unikt og det artigste som fins. Det er ikke mange i Norge som har det som dette, stråler Sigve. 

– Men du utelukker vel ikke å kanskje komme tilbake en dag? 
– Jeg håper absolutt at jeg kan komme tilbake en dag og bidra med noe. Om jeg ikke klarer det jeg har lyst til å klare, så håper jeg at jeg alltid kan komme tilbake og spille for Alta IF, svarer han ydmykt. 

 

Avslutningsvis, før han legger drakten bort for denne gang, vil han sende en takk til hans far, Ottar Pettersen. 
– Han har vært med hele tiden, og han har vært min nærmeste kritiker og støttespiller. Han synes dette er et bra steg på veien, og så er han samtidig den som er mest kritisk til meg av alle. Det er godt å ha en som sier fra hvordan ting fungerer, avslutter Sigve Åkerøy Pettersen.