28. november er det 30 år siden Norge for andre gang stemte og bestemte at Norge ikke skulle inn i EU. Stadig er det klart flertall mot EU-medlemskap, det har faktisk vært nei-flertall i hver eneste meningsmåling om EU-medlemskap i snart 20 år, og det var nei-økning i siste måling.

Etter skremselspropaganda som at «En vanlig familie kan tape 20-30 000 kroner» eller «100 000 arbeidsplasser i fare» som kampanjen NHO kjørte delte, og mange debatter og tøffe diskusjoner kom valgdagen.

Mens NHO brukte store tall og store penger, lagde nei-sida med Nei til EU i spissen Lesebok 1994 med Norges fremste forfattere som Halldis Moren Vesaas, Dag Solstad, og Gro Dahle. 1 860 000 pocketbøker ble levert i hver norske postkasse.

Statsminister Gro og kua ble malt på låveveggen i Valdres. Anne Enger reiste landet rundt. Nei-sida hadde avisa Ikke dytt nytt, Blondiner mot EU og Vokt deg for svenskesuget-drops og sang sanger. En sterk folkelig organisering landet rundt sto sammen på folkemøter og demonstrasjoner, og det ble nei-seier.

Tredve år senere mener enkelte at Trumps seier i USA skal gjøre det så viktig å komme inn i EU fort. Hvorfor det når folk fortsatt ønsker å stå utenfor? Er EU blitt mer demokratisk fordi om Trump oppleves som udemokratisk?

Profilen før avstemningen i 1994 var kamp mot rasisme og fremmedfrykt og et solidarisk nei til EU. I dag ser jeg et EU i forandring og jeg er skeptisk. Flere indikatorer trekker også i feil retning i EU, som at ytre høyre er på fremmarsj og flere land går i autoritær retning.

For Senterpartiet og mange nordmenn er nasjonal kontroll og suverenitet stadig viktige verdier. En sterk nasjonalstat hindrer selvsagt ikke internasjonal solidaritet eller at Norge fortsatt skal ha en fri og selvstendig rolle i internasjonal politikk. Vi samarbeider med mange, kan ha egne handelsavtaler og har egen stemme i WTO.

Norge samarbeider godt med EU om forsvar og sikkerhet uten å være medlem. Andøya Space Center er kanskje Europa beste sted å sende raketter til verdensrommet fra. Norsk våpenindustri er viktig for NATOs samla sikkerhet. 

NATO og USAs sikkerhetsgaranti er viktigere for freden i Europa enn EU.

Utenfor EU har det norske demokratiet større handlingsrom til å finne gode løsninger enn som medlem av EU. Selvstendig pengepolitikk, handelspolitikk, kontroll på matproduksjon på land og i hav, nasjonal kontroll over naturressursene våre, samt mer kontroll over hvordan vi organiserer infrastrukturen vår er fremdeles viktige årsaker til vårt nei til norsk EU-medlemskap.

Senterpartiet kjemper daglige kamper mot EUs påvirkning i Norge via EØS-avtalen. Handlingsrommet i EØS-avtalen er størst når man kommer tidlig inn i prosesser. Men handlingsrommet må tas, - det er ikke noe vi får. For Senterpartiet gjelder dette blant annet EUs energimarkedspakke 4.

I den nyeste energipakka strammes det ytterligere til. Senterpartiet argumenterte for at innføring av EUs energibyrå ACER i energimarkedspakke 3 ville gi oss mindre kontroll over kraften vår. Noe vi, dessverre, fikk rett i. En fullstendig innlemming av EUs fjerde energimarkedspakke vil bety at vi blir fullt ut integrert i EUs kraftmarked. Derfor er Senterpartiet garantist mot innføring av EUs energimarkedspakke 4.

Vår regjeringsplattform sier ettertrykkelig at vårt medlemskap i NATO ligger fast, og at Norge ikke skal søke medlemskap i EU.

Vi har erfart at vi klarer oss best når vi styrer oss sjøl og kan samarbeide nært med andre land som en selvstendig nasjon.

Kathrine Kleveland                                                 
Stortingsrepresentant, Senterpartiet