På grunn av de mange diskusjonene om kostnader for pasienter som skal besøke lokalsykehuset i Hammerfest har jeg, Jan Birger Johnsen, utført noen beregninger på hva dette utgjør av kostnader for samfunnet. Beregningene er gjort ut fra kjente tall fra UNN har for liggekostnader pr. døgn og hva som utbetales av kost- og kjøregodtgjørelser etter Pasientreisers retningslinjer. Vi tar utgangspunkt i at 60% av pasientene på Hammerfest sykehus kommer fra fastlandet, utenfor Hammerfest kommune. Da tenker vi på kommunene Alta, Kautokeino, Lakselv og Karasjok. Pasienter fra Honningsvåg, Havøysund og bygdene ute ved kysten ligger under de øvrige 40%. Det vil si at med en kapasitet på 90 pasienter i døgnet, kommer 54 fra Alta, Kautokeino, Lakselv og Karasjok, mens 36 kommer fra resten av kommunene i Vest-Finnmark. Dette betyr igjen at av 90 pasienter, kommer 54 til lokalsykehuset med ambulansebil, ambulansefly, båt, drosje eller egen transport. Hvor mange av disse kunne vært dagpasient dersom akuttfunksjonen var i Alta? Dette ville det vært interessant å få svar på.
Pasienten vil ha full lønn fra arbeidsgiver, og vil få dekket reisen Alta-Hammerfest t/r med (822÷342) = kr 480,- (kr. 822,- dekkes av Pasientreiser ÷ egen- andel kr. 342,-). Lønn pr. dag er kostnader arbeidsgiver har med en ansatt 7,5 timer pr. dag (fem dager i uka). De totale kostnader for arbeidsgiver og pasients egenandel er kr 3833,-. Her tilkommer ikke kostgodtgjørelse, da reisen er kortere enn tolv timer. Dette er i utgangspunktet kostnader som ville blitt vesentlig lavere dersom dagkirurgien kunne vært utført i Alta. Dersom en tar utgangspunkt i at pasienten trenger ledsager, og de benytter egen bil, blir regnestykket som i tabell under.
Pasient og ledsager vil ha full lønn, og dette dekkes av arbeidsgiver. Kostnad for transport t/r Alta-Hammerfest gir en egenandel på kr. 342,- som pasienten betaler. Ingen kostgodtgjørelse fordi reisen er kortere enn tolv timer. Ved dagkirurgi i Alta, kan ledsager følge pasienten til klinikken, returnere til sitt arbeid, og hente pasienten når vedkommende er ferdig behandlet.
Arbeidsgiver har mistet arbeidsinnsats og kostnader påløper for å leie inn eventuelle vikarer for pasient og ledsager. Dette er beregnet til kr. 48.878,-. Dette viser at det mest lønnsomme ville vært røntgen og ortopedisk kompetanse i Alta. Dette ville gjøre det mye raskere for pasienter i Kautokeino og Alta å få behandling i løpet av én dag. Med en slik løsning ville store beløp vært spart for samfunnet.
Bedriftsøkonomi
Bedriftsøkonomi er, folkelig sagt, det en bedrift har av inntekter og utgifter. Inntektene skapes ved at ansatte i bedriften utfører et arbeid mot lønn, og bedriften selger varene til markedet. Ved sykdom/skade skjer det endringer, som i de fleste tilfeller reduserer inntektene, mens utgiftene for en stor del blir de samme. Dersom bedriften må ansette/omplassere en person for å erstatte den syke/skadde personen vil som regel inntektene gå ned.
Samfunnsøkonomi
Samfunnsøkonomi er, folkelig sagt, det samfunnet har av verdiøkning/nedgang ved det landets innbyggere skaper ved sitt arbeid. I motsetning til bedriftsøkonomi påvirker samfunnsøkonomien alle deler av samfunnet. Arbeidsledighet påvirker samfunnsøkonomien, selv om den ikke trenger å påvirke bedriftsøkonomien. Ved samfunnsøkonomiske beregninger må det tas hensyn til bedrifter, innbyggere, utdanning, arbeidsledighet, helsesituasjonen, klima, m.m. Dette er omfattende og komplisert.
I dag hører vi at Kløfta-E45 skal legges i tunnel. Denne veien ble i sin tid startet som «nødsarbeid». Det vil si at det var bedre at den arbeidsledige fikk arbeid å gå til, og at det var finansiert av staten, i stedet for å få arbeidsledighetstrygd uten arbeidsplikt. Noe av denne tankegangen diskuteres også i disse tider. Dette er en del av samfunnsøkonomien.
Forskjellen mellom bedriftsskonomi og samfunnsøkonomi
Som det går fram av navnene, gjelder bedriftsøkonomi selve bedriften og ikke så mye samfunn- et ellers, selv om det ene griper inn i det andre. Et eksempel for å vise forskjellen er der en bedrift går konkurs. Mange mennesker mister sitt arbeid, bedriften legges ned og varene de produseres, kommer ikke inn i markedet. Samfunnsøkonomisk konsekvens er at mange personer blir arbeidsledige, og må henvende seg til NAV, de må motta arbeidsledighetstrygd, bedriftens skatter og avgifter kommer ikke til stat/kommune, og det samme gjelder de ansatte. Kjøpekraften går ned, og flere firmaer får ikke solgt varene sine, da de oppsagte får dårligere råd. Slik griper bedrifts- og samfunnsøkonomi inn i hverandre og skiller hverandre.Pårørende
De pårørende snakkes det lite om når vi påpeker plassering av lokalsykehus for et område. For Vest-Finnmark medfører lokalsykehus i Hammerfest at det er stor trafikk av pårørende mellom de forskjellige kommunene og Hammerfest. Dersom hver pasient har besøk av tre pårørende i løpet av en liggetid på sju dager, får vi følgende kostnadsbilde totalt: Antall pårørende: (60% av 90 senger = 54 senger/pasienter. Hver pasient får tre besøk pr. uke. (54 pasienter x 3) = 162 besøkende pr. uke. Antall kilometer i snitt: 409 t/r. Kostnad pr. km: kr 4,90. Parkering: kr 25,- pr. døgn. Det gir total kostnad på: 162 personer x 409 km t/r x 4,90 = kr. 324.664,- pluss parkering, som i dag er kr 25,- pr. døgn (162 x 25 kr) = kr. 4050. Dette er pr. uke. Pr. år blir dette: kr 324.664,- x 52 uker = kr. 1.688.254,- pluss kr. 25,- pr. døgn til parkering, totalt kr. 1.688.254,- + (kr 4050 x 52) = kr. 210.600,-. Total transportkostnad for pårørende et kalenderår er: kr. 1.898.854,-. Dette er en direkte kostnad for den enkelte pårørende på kr. 2004,- + 25,- = kr 2029,- pr. tur. Vi kommer heller ikke unna at de pårørende trenger mat for en lang reise. Den varer som regel over tolv timer. Kostgodtgjørelsen i staten er kr. 686,- pr. dag. Dette utgjør da kr. 111.132,- pr. uke for tre pårørende, pr. år (52 uker) vil det utgjøre kr. 5.778.865,-. Dette er kostnader, som inngår i reiseutgiftene. Disse kostnadene kommer ikke fram i de beregninger Finnmarkssykehuset gjør. De fokuserer kun på egne kostnader, og hvor det kan spares ut fra et bedriftsøkonomisk perspektiv. De samfunnsøkonomiske konsekvensene/kostnadene ses det ikke på. Da ville ikke valgte løsninger vært til fordel for Finnmarkssykehuset sitt valg av plassering for lokalsykehus for Vest-Finnmark.Avslutning
De ansatte ved kommunal legevakt i Alta, og ved Hammerfest sykehus gjør en kjempeinnsats for å bøte på det som kan se ut som delvis systemsvikt. Dette kan sannsynligvis tilbakeføres til kravene fra Helse Nord. Økonomien ved Finnmarkssykehuset er under press. Det er allment kjent, og da må hensynet til pasienter og pårørende vike. Økonomien tar all fokus. Vi ser daglig utfordringer ved prehospitale tjenester, transport i regi av Finnmarkssykehuset og stillinger, som lyses ut, for deretter å bli kansellert. Situasjonen virker å være til tider ute av kontroll. Turnover er høyt og intern kommunikasjon mangelfull. Alt dette kan tilbakeføres til en ledelse, som ser ut til å handle i panikk. Til tross for stadige beklagelser og presiseringer fra kommunikasjonsavdelingen ved Finnmarkssykehuset, tror vi ikke den vanlige mann i gata følger seg trygg slik det er nå. Jan Birger Johnsen,Alta
Les også:
