Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger og holdninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til [email protected].
NSR har nå gjennom de siste 50 årene spredt sine budskap ved hjelp av statlig finansiert forskning og sametingets politiske og administrative aktiviteter. Aktiviteter som i første rekke retter seg mot de som finansierer dem og kritikk gjennom internasjonale organer. «Vi kom først myten». Et forsøk på å sammenlikne oss samer med indianeren i Nord-Amerika, inkaene i Mellom-Amerika eller aboriginene i Australia og fastslå at vi kom først og var urfolk. Dette lot seg ikke dokumentere, og ny forskning vister at det var en umulighet og kanskje et direkte falsum. Alternativet ble å få inn en endring i ILO-konvensjonen, vi kan nå hevde at: «Vi bodde her da statsgrensene ble fastlagt». Det var i hvert fall tre folkegrupper som bodde i landet på det tidspunktet. I 1752 ble grensene trukket mellom Finland, Sverige og Norge, da bodde det både samer kvener og nordmenn langs store deler av kystfinnmark. I indre strøk var det en meget sparsom bebyggelse, i Kautokeino kom de første fast beboende på begynnelsen av 1700-tallet. «Myten om at vi samer blir diskriminert» er nesten en statssannhet. Dette hevdes sjøl om den norske stat bruker milliardbeløp for å opprettholde å styrke den samiske kulturen og det samiske språket. Diskriminering av reindriftssamer står ofte i fokus. Seksti til åtti prosent av omsetningen i reindrifta kommer som ulike tilskudd fra den norske stat. Statstilskudd som sikrer at reintallet er blitt uforsvarlig høgt og truer næringsgrunnlaget på Finnmarksvidda. Flertallet av de som kan regne seg som same kan heldigvis ikke snakke om diskriminering. De snakker ikke samisk, går ikke i kofte, driver ikke med rein og har sivile yrker, alt fra fiskere til professorer på universitetene. «Myten om tvangsfornorskning». Noen hevder til og med at «det samiske språket ble banket ut av dem», sjølsagt uten dokumentasjon. Den norske stat forsøkte riktignok å fornorske samene gjennom skoleverket fram til 1960 årene ofte med dårlig resultat. Den viktigste fornorskningen var nok en historisk utvikling der det moderne samfunn med krav til utdanning i arbeidslivet var den største drivkraften. Her var samiske foreldres ønske om at barna skulle få en utdanning og et attraktivt yrkesliv den viktigste pådriveren. Dette gjaldt særlig for kystsamene, men så sent som på 1960-tallet var det flertall blant samene i Karasjok for at opplæringen i grunnskolen skulle foregå på norsk. «Myten om at reindriften er det eldste samiske yrket». Folk som hevder dette, ser bort fra at det levde en rekke samer i kyst og fjordstrøkene som hadde småbruk og fiske som næringsvei da reindriften kom til fylket. Nomadisk reindrift er derfor en «moderne næring» som bare har vart i hovedsak i 200 til 250 år her i landet. Mange av reindriftsfamiliene innvandret etter at grensene ble trukket i 1752. Noen hevder at den norske stat nektet reindriften å bruke beiteområder ved kysten da de kom med sine reinflokker. Det var imidlertid ofte kystsamer som gikk til rettsak mot reindriften da disse lot reinen strømme inn over deres små jordbruk og ødela slåtter og jordbruksområder beregnet på husdyrene deres. «Myten om samene er et naturfolk som lever i pakt med naturen». Dette må tolkes som at det gjelder de samene som driver med rein, altså arbeider direkte med reinen, ikke alle som står i papirene som reindriftsutøvere, for mange av disse lever i hovedsak av andre yrker. Myten kan heller ikke gjelde alle de tusen samene som bor i byer og tettsteder- i hele Norges land. Vi snakker da om kanskje tusen personer av de rundt 23000 personene som er registrert som samer (urfolk). Det er imidlertid lenge siden reindriftsamene levde i pakt med naturen. Reintallet og mekaniseringen/motoriseringen er i ferd med å rasere naturen på vidda. Reinen må i større og større grad fores for å overleve vinteren og en rekke dyr er så utmagret at de dør når de kommer til friske sommerbeiter. Mange som ferdes på Finnmarksvidda vil nok være svært tvilende til om det er naturfolk som regjerer i områdene, når de ser sporene etter ATV-er over myrene som er opp mot 10 meter breie. Kilometer med gamle gjerder som ligger halvveis nedgravde. Store hauger med plast etter rundballer og pellets sekker. Det må nok store endringer til dersom reindriften skal kunne få stemplet naturvennlig. Reindriften må nok regnes som en moderne næring, som driver naturen for hardt, med for mange dyr og moderne utstyr i form av scootere, ATV-er, helikoptre, droner osv.
Foto: Håkon Nilsen
