Alle samer bør få tilgang til samiske tilbud i sine områder. Det er hovedbudskapet vårt i saken om hva Sametingets rolle skal være når sannhets- og forsoningskommisjonen skal følges opp i de samiske samfunnene. 

Det går mange diskusjoner om hva som skal til for å reparere skadene etter fornorskningen. En del av svaret er i bunn og grunn enkelt, tenker jeg. Det handler om å gi alle samer muligheten til å ha nærhet til sin egen kultur.

Fornorskningspolitikken fungerte på den måten at mange av våre besteforeldre, oldeforeldre og tippoldeforeldre så det som det beste å legge hele sine familiers identitet på hylla. I svært mange samiske bygder og kommuner, gjorde alle familiene det samme.

Derfor har vi områder hvor det ikke har vært sameforeninger eller lokale krefter som har bygget opp tilbud de siste 30-40 årene. Fornorskningen var rett og slett for effektiv her. Det er litt av forklaringen på at vi i dag har «gråe områder» på det samiske kartet, hvor det finnes begrenset med samiske tilbud innen språk og kultur.

Denne skjevheten i tilbud ønsker sametingsrådet å gjøre noe med. Derfor har vi i sametingsrådet fremmet en sak til Sametingets plenum som gjør en geografisk analyse av samiske tilbud. Vi sammenligner valgkretsene og analyserer hvilke kommuner som har tilbud og ikke. Det vi ser er at det er færrest tilbud langs kysten og på innlandet utenfor Finnmark. Dette er selvfølgelig ikke overraskende.

En fordel med noe som er lagt på hylla, er at det kan tas opp igjen. Vi ser et stort ønske blant folk i alle samiske områder om å ta frem igjen familieidentiteten som var lagt til oppbevaring, og komme nærmere den samiske kulturen. Sametinget bør fremover prioritere å heie frem dette og tilrettelegge sånn at det blir enklest mulig.

Vi foreslår derfor at Sametinget bør jobbe med et mål om at alle samer i tradisjonelle samiske bosetningsområder bør ha muligheten til å oppsøke regelmessige samiske møteplasser, språk- og kulturtilbud og samiske barnehagetilbud i sine områder.

Å skape disse mulighetene blir en betydelig oppgave. Vi vil ta for oss valgkrets for valgkrets, for å gjøre det skikkelig. Gjennom folkemøter og høringer er målet å få frem regionale planer for alle valgkretsene ved sametingsvalget, som skal behandles i tur og orden av Sametingets plenum.

På flere vis representerer dette en ny arbeidsmåte for Sametinget. Fra en hverdag der Sametinget først og fremst har brukt sine begrensede ressurser på å støtte opp om lokale initiativer, samt å videreføre strukturer som eksisterte før Sametinget ble opprettet – vil vi nå utvide innsatsen til å bli mer oppsøkende og aktiv.

Om vi skal klare å møte behovet for reparering, som er blitt så tydelig etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen la frem sin rapport, er vi også nødt til å justere hvordan Sametinget arbeider. Det innebærer å tilpasse både støtteordninger og egen arbeidsform til at det er mulig å stimulere til og drive frem initiativer lokalt.

For å lykkes trenger vi samarbeid med både kommuner, fylker, lokale institusjoner og foreninger som vi kanskje ikke har hatt samarbeid med før. I tillegg er vi avhengige av å få flere ressurser, både til Sametingets kapasitet og til å finansiere lokale tilbud. Derfor er vi opptatte av at Stortinget må støtte Sametingets reparerende arbeid med å skape lokale muligheter og tilbud - gjennom å tilføre flere ressurser over statsbudsjettet.

Det samiske samfunnet har jobbet med å skape muligheter og tilbud lokalt i over 50 år, og Sametinget har gjort det siden 1989. Nå er det på tide å utvide denne virksomheten også til områder der det på grunn av fornorskningen ikke har vært ressurser til å lage tilbud tidligere.

Runar Myrnes Balto
Sametingsråd / Norske Samers Riksforbund (NSR)