Reindriftens, Sjøsamenes, Kvenenes og Nordmenns kritiske konflikt på kysten i dag er arealkonflikten som har vart siden tamreindriften ble tillatt på kysten. Konflikten har eskalert p.g.a at reintallet er mere enn fordoblet de siste 60 årene.

Arealkonflikt:
Den lange konflikten mellom deler av den samiske befolkningen om arealbruken i kystområdene må få en konstruktiv løsning. Denne konflikten har vært problematisk for folk i kystområdene helt siden den moderne tamreindriften ble etablert i Norge på 1700/1800 tallet. Allerede i de første årene tamreinen kom til kysten av Finnmark klaget sjø samene og kvenene på reinens ødeleggelser av deres jordbruksland.

Reindriften har i dag et økende behov for beitearealer på grunn av en eksplosiv økning i reintallet. En vekst i antall dyr som i stor grad skyldes en sterk økning i driftsutgiftene i moderne reindrift. Skal sjø samene i kystområdene ha mulighet til å revitaliser sine tradisjonelle næringer må en derfor få kontroll på utviklingen innen dagens reindrift.

Reintallet har fordoblet seg de siste femti årene bare i Vest-Finnmark, fra 39304 dyr i 1969 til 104820 i 2010. (I 2014 var det historisk høyt antall med 107055 rein som etterpå er redusert til 78729 i 2020.)

Dersom det skulle være riktig at reindriften har mistet store arealer til moderne infrastruktur, er det underlig at en samtidig har fordoblet reintallet.

Antall rein i Vest Finnmark fordelt på Kystkommuner.

 

Bare de siste sju årene har reintallet i Finnmark vokst med 6 336 dyr (145 280 i 2015 mot 151 616 i 2022). En slik økning i reintallet ville ikke være mulig dersom en ikke samtidig har fått økt tilgang på beiteland.

Ser en på utviklingen i bosettingen langs kysten og i fjordene i fylke, ser en at store områder er nesten avfolket og reindriften har overtatt både inn og utmark til småbrukene i de fraflyttede bygdene. Når det gjelder beiteland er det sannsynligvis ikke sommerbeitene, der det er planer om ulike utbyggingstiltak i form av infrastruktur, hytter, sykkelveier, vannledninger og vindmølleparker, som er det største problemet. Vinterbeitene på Finnmarksvidda ser i dag ut til å være den virkelige akilleshælen. Noe som kam true hele den samiske kulturen. Dette kommer høyst sannsynlig av både for mange dyr, men også en utvikling innen klima.

Når reinen ikke kommer ned til maten på grunn av islag over marka får en store utgifter i form av mating med rundballer og pellets. I tillegg kan dette også føre til dyretragedier. Mange rein som blir kjørt til sommerbeite med trailer, er så svake at de dør når de begynner å spise friskt gress på sommerbeitene. Dyrevelferden og matkvalitet må derfor hensyn tas, også i Reindriftsnæringen. Den utstrakte bruken av foring med pellets og rundballer, sammen med den sterkt motoriserte driften skaper en også avstand til den tradisjonelle reindriften som er en viktig kulturbærer.

Historisk:

Ifølge jordbrukstellingen i 1939 var det 4 701 bruk i Finnmark, i 2021 var det ca 300 bruk igjen. Kilde: Tidligere jordbrukssjef i Vadsø, Jan Vengen.

For å forsøke å minske konfliktnivået er det viktig at fakta anerkjennes. For samene langs kysten er det viktig at myndighetene ser at reindriften har «fått» flere kvadratkilometer med nytt sommerbeite i kystområdene, - og det beste beitet er opparbeidet av sjø samene, men «annekteres» av reindriften.  Disse arealene er langt mer enn det samfunnet på kysten har benyttet til utbyggingsformål.

Årsaken til arealkonfliktene i Vest Finnmark er altså et resultat av reindriftenes betydelige økning i antall dyr og det er sannsynlig at den samme situasjonen gjelder for alle kystkommunene i Finnmark.

Sjø samenes erfaringer med tilpasningsdyktige reinsdyr er også i sterk kontrast til medias fremstilling av at reinen skyr alle innretninger som blir bygd. En må ta på alvor det kystsamene hele tiden observerer og som også bilder dokumenterer; reinen beiter under kraftledninger, vindmøller, ligger på trappene til hytter eller vandrer i Hammerfest sine gater.

Reidar Johansen, tidl. Stortings rep. SV, Alf Birger Olsen, tidl. ordfører, Sørøysund, AP, Ole Simonsen, tidl. kommunestyre rep. Alta, SV og Håkon Rønbeck, tidl. kommunestyre rep. Hammerfest, Høyre