– Folk slenger søppel rundt omkring utenfor søppeldunkene, setter privat avfall på rasteplassene, rydder ikke opp etter de har spist, og griser til toalettene. Det er papir i vasken og på gulvet, urin utenfor doskåla, og i enkelte tilfeller verre, mindre velluktende substanser oppetter veggene. Og når toalettet blir brukt som søppeldunk og, ikke minst, til bobiltømming, ja, da tetter det seg fullstendig og kan flyte over.

I tillegg er det ifølge vegvesenet en del som gjør sitt fornødne utenfor toalettanleggene.

– Det ser vi for eksempel når turistbusser stopper. Da skal mange på toalettet samtidig, og det er ikke alltid tid til å vente til alle er ferdig. Da tar en del naturen i bruk.

– Samarbeid om trivelige toaletter

Byggelederen er klar på at det ikke trenger å være slik, og oppfordrer alle til å samarbeide med vegvesenet og de som gjør rent på rasteplassene.

– Hvis alle tenker at de skal forlate toalettet og rasteplassene i den tilstanden de selv ønsker å finne det, blir det triveligere for renholderne som jobber for at alle skal få en god opplevelse på rasteplassene. Og ikke minst så blir det hyggeligere for de som skal bruke toalettet og rasteplassene etter deg.

Vannklosetter og tørrklosetter

Langs riks- og europavegene er det omtrent 550 rasteplasstoaletter. Rundt 180 av dem er tørrklosetter, resterende er vannklosetter.

– Tørrklosetter, det vil si klosetter uten vannlås, har vi på rasteplasser der det ikke er tilgang på trykkvann og strøm. Selv om det alltid vil være en viss lukt fra tørrklosettene, betyr ikke det at de ikke er renholdt, sier Dalmo.

Avslutningsvis opplyser Statens vegvesen at de på sikt skal erstatte tørrklosettene med moderne toalettmoduler som har innbygde vanntanker og strøm fra solcelledrevne batteripakker.