Denne artikkelen var på trykk i vår papirutgave fredag 8. oktober 2021. I forbindelse med at Gunnvald Nilsen fyller 81 år lørdag 8. oktober i år, velger vi å publisere den på nytt.
I dag fyller Gunnvald Nilsen 80 år, og i Alta kjenner nok de fleste til jubilanten. Mens noen har blitt kjent med han gjennom idretten, eller som elev eller kollega på Alta videregående skole, har kanskje andre kommet i kontakt med Gunnvald da de kjøpte nytt kjøkken? Eller da de skaffet seg juletre eller nyttårsraketter? Mulighetene er mange, fordi Gunnvald alltid har vært en del av «bybildet». Gunnvald kom til verden under krigen, og livet var nok ikke like enkelt de første leveårene. Han ble født i Hammerfest, men sier selv at han er 50% altaværing. Dette fordi hans mor var fra Nyvoll og hans far fra Nordre Seiland. Og der, på Eivågen, vokste Gunnvald opp.– Jeg var enebarn, men min far hadde en datter som han hadde fått på forskudd.
ET SKOLELIV
Etter fire måneder som huleboer på Seiland som 3,5 åring ble Gunnvald evakuert, sammen med den lille familien og mange andre fra Nordre Seiland, til Vardø. Ferden østover skjedde i nordaustlig storm der de fleste ble kraftig sjøsyk. De fastboende ble stuet ned i rommet på en lastebåt, og fasilitetene var langt fra de beste. I grunnskoletiden ble det internatliv i Rypefjord. Den gang var skoleåret på 18 uker, og elevene var 4-5 uker i strekk på skolen, avbrutt av friuker som varte like lenge. Og nettopp skole ble en stor del av Gunnvalds liv, da han selv utdannet seg den veien. Lærerskolen med tilleggsutdanning ble unnagjort i perioden 1960-64. Deretter ble det ett år i det militære som kokk på Porsangmoen. – Yrkeskarrieren min startet i Mo i Rana. Der var jeg i to år før jeg skolerte i Hammerfest i tre år. Deretter ble det to år på Alta ungdomsskole fra 1969, samt Alta yrkesskole og Alta videregående skole fra 1971, til jeg sluttet som lærer i 2008, sier Gunnvald. Han skryter av tiden på Alta videregående skole, der han jobbet som inspektør under Nils Tofts ledelse. – Det var en fin tid, og helt klart den beste tiden jeg har hatt i skoleverket. Toft var en dyktig leder som fikk folk til å trives i jobben. De få uoverensstemmelser vi hadde behøvde vi aldri å løse i hverken tingretten eller lagmansretten, forklarer Gunnvald. Artikkelen fortsetter under bildet.
ALDRI ANGRET PÅ AT HAN FLYTTET TIL ALTA
I 1968 giftet Gunnvald seg med Gerda, og i 1969 flyttet de fra Hammerfest til Alta. Det har familien aldri angret på. Sammen har de tre barn og det har også blitt like mange barnebarn. På Seiland har familien en stor eiendom og hytte som besøkes noen ganger i året. Der trives Gunnvald, blant annet brukte han i tidligere år litt av fritiden der som rypejeger. Gunnvald koser seg når han kan fortelle historier fra Seiland, og vi tar med en historie fra da han og familien bodde i Hønseby. – Det var en St. Hansaften i midnattssol og nydelig vær at vi plutselig hørte at det banket i gulvet under hytta. Vi gikk ut for å se hva det kunne være. Min mor mente at det kanskje var en fugl, eller noe slikt. Men nei, det var ikke noe å se, men da vi var kommet inn i hytta, banket det på nytt. Det var mer enn merkelig, og vi lurte på hva dette kunne være. Og det skjedde mer.– Da vi kikket ut av vinduet oppdaget vi at klestampen, som var snudd over en stein, hoppet opp og ned. Jeg var 6-7 år på denne tiden, og husker dette veldig godt. Etter opplevelsen tok vi på oss klærne og gikk ned til min tante. – Hva kunne dette være?
– Slikt finnes det ingen naturlig forklaring på, men det fortelles fra gamle dager at det var to russere som var begravd akkurat der hytta var plassert, klargjør Gunnvald.
KRETSMESTER EN REKKE GANGER
Jubilanten har vært en aktiv person hele livet, og han har alltid hatt nok å gjøre ved siden av jobben i skoleverket. Allerede i 1966 ble han styreleder i Finnmark Friidrettskrets og mange idrettsinteresserte finnmarkinger ble nok kjent med han på den tiden. Da arrangerte han blant annet uttakningsløp for ungdom i 10-12 års alderen til Donald Duckmesterskap på Kongsberg.– Det var slik at hver krets i landet skulle plukke ut de beste løperne til et landsmesterskap, og i Vest-Finnmark arrangerte vi konkurranser for å ta ut de beste. Husker spesielt at Victor Esjeholm var veldig god, og det samme var Magne Brakstad. Begge ble nr. to i sine øvelser på Kongsberg, minnes Gunnvald, som selv var friidrettsutøver. Gunnvald var en god friidrettsløper på kretsnivå. Han ble kretsmester i Vest-Finnmark en rekke ganger. Da både på 1500 m, 5000 m og 10.000 meter. Men også på 400 m hekk. – Men der ville jeg i dag ha blitt slått av verdensrekordholder Karsten Warholm med 20 sekunder, forklarer Nilsen. Til jubilantens forsvar skal det sies at Warholm løper med bedre sko enn det Gunnvald gjorde på 1960-tallet. Av idrettsklubber deltok Gunnvald for følgende lag: Lærerskolens IL, FIK Jerven, IL Stålkameratene og IL Stein. I Finnmark Dagblad på 1960-tallet kan man blant annet lese følgende da Gunnvald ble kretsmester på 1500 meter: «. . . Nilsen hadde imidlertid det hele under kontroll, og selv om Peder Olsen forsøkte med spurt på oppløpssiden, maktet han ikke å følge opp da Nilsen slo om takten og svarte».
ALTA BOLIGBYGGELAG
Gunnvald Nilsen har alltid vært samfunnsengasjert og mange husker han nok også som styreleder i Alta Boligbyggelag. Et boligbyggelag som etter hvert ble et hjertebarn for han. Da Gunnvald overtok laget var det laber aktivitet, og mange var skeptisk om altaværingene ville flytte i leiligheter. Men Gunnvald ville det annerledes, var styreleder i 25 år, og en viktig pådriver for å bygge Alta Boligbyggelag opp fra bunnen av.– Da jeg overtok etter tidligere styreleder fikk jeg en pappeske med papirer. Det var det som var dokumenter, og det første kontoret til boligbyggelaget var et soverom hjemme hos meg på 6,5 m². Etter hvert ble det kontorer i Bossekop. Men vi ble advart, ingen hadde trua på at altaværingene skulle flytte i leiligheter. Men jeg mente at dette bare var starten, sier Gunnvald. Og der fikk han rett.
– Er det noe du angrer på og kanskje ville gjort annerledes i livet?
– Jeg har vel aldri angret på noe jeg har gjort, og læreryrket var et greit valg. Den gang var det et statusyrke. Da lærerskolen var bestått, og man søkte jobb, fulgte det som regel bolig med. I sentrum av Alta ble det stilt leiligheter til disposisjon som var meget rimelig å leie. Det var mange fordeler med å være lærer da jeg valgte yrke. Gunnvald er en aktiv pensjonist, og han trives best med mange «jern i ilden». Han er businessmann, og det å ha noe å gjøre er viktig for Gunnvald.
– Ja, jeg er nok litt hobbyforretningsmann, sier Gunnvald. Han legger til at for han ville det blitt kjedelig å være pensjonist uten å ha noe å drive på med. Gunnvald trives blant mennesker og liker å drive med salg. Mange altaværinger har nok kjøpt både juletrær og fyrverkeri hos han. Men det stopper ikke der, Gunnvald driver også med salg av kjøkken, bad og Gunnvald ble også nord-norsk mester i stafett med Stålkameratenes lag i 1966. Artikkelen fortsetter under bildet.
– Dette ga meg utfordringer, og resultatet var ikke gitt. Du kan si det slik at jeg liker utfordringer, det gir meg spenning.
Kjøkken, bad og garderober startet han med i 2005, og allerede året etter ansatte han to selgere.
– Jeg har veldig gode selgere i Birgit og Kjell Inge Johansen. De er dyktige, og uten deres stå-på-vilje hadde jeg ikke hatt mulighet til å drive slik jeg gjør i dag.
BLE SYK I 2016
I 2016 følte Gunnvald seg syk og tok kontakt med fastlegen. Legen reagerte hurtig, og fikk sendt Gunnvald videre i systemet.– Først ble jeg sendt til Hammerfest, men da jeg hadde vært der i noen dager forklarte jeg til legen der at jeg trur jeg har kreft, og at jeg i morgen tidlig tar flyet til Tromsø.
– Gjør du det? svarer legen.
– Jeg tar kontakt med kreftavdelingen på UNN, for her er dere hjelpeløs, sier jeg, hvorpå legen kommer med en innrømmelse.
– Der ble det etter en tid konstatert lymfekreft, men jeg var heldig og hadde nok et lettere tilfelle. For etter åtte cellegiftkurer og 18 strålinger var jeg ferdig behandlet. Og følte meg etter hvert frisk, sier Gunnvald.
– Hvordan har det gått seg til at du har blitt 80 år?
– Ja, det gikk greit til slutt, men det har tatt lang tid. Og som alle vet, alternativet ville ha vært verre, svarer Gunnvald tørt, før han slipper løs den velkjente latteren.
TJÆRE TIL BEHANDLING
Men Gunnvald er også kjent som en naturens mann, noe leserne av Kronstadposten nok har fått med seg. Han er fast bestemt på at man ikke skal se bort fra det naturen har å tilby. Da til å forebygge sykdommer, og for å bli frisk. Artikkelen fortsetter under bildet.
I vår avis har Gunnvald fortalt om Sverre Opdal fra Skoganvarre og om en dame fra Trondheim som brukte tjære til å forebygge mot spanskesyken. Mens folk i nær omkrets til disse døde som fluer, berget familier som innåndet tjære seg fra den
forferdelige sykdommen, som tok mange liv for litt over 100 år siden. – Min far fortalte at det heller ikke var noen som døde av spanskesyken på Eivågen, der jeg vokste opp. Han mente at det kom av at det ble brukt mye tjære på robåtene, og til impregnering både på trapper og innganger på boligene. Tjære kunne nok ha vært en medvirkende årsak til at spanskesyken ikke fikk rotfeste på disse stedene, forklarer Gunnvald. Uansett var nok Gunnvald heldig og kom tidlig til behandling for sin kreftsykdom. Samtidig er det naturlig at han ikke lengere er like snerten i steget som i sine yngre år, og det samme at skrittlengden har blitt noe kortere. Men humøret er der, samtidig som han fortsatt er meget aktiv som forretningsmann. Kronstadposten ønsker til lykke med dagen, og håper Gunnvald får mange flotte år som aktiv pensjonist foran seg!
