Fornorskningspolitikken er et mørkt kapittel i Norges historie. Formålet var assimilering av minoriteter som samer, kvener/norskfinner, skogfinner, og andre grupper.

Blant samene fikk denne dystre politikken flere negative konsekvenser, og det var samene i kyst- og fjordstrøk som opplevde størst tap av språk og kultur.  I mange områder var tapet nærmest totalt, og samisk kultur ble befengt med skam.

Det å skamme seg over eget opphav har ødelagt mange liv. De siste tiårene har vi opplevd at flere ønsker å ta tilbake sin egne kultur, revitalisere og vise sin samiske bakgrunn med stolthet. Fortsatt er det imidlertid mange som har et problematisk forhold til sin samiske bakgrunn.

I neste uke skal vi behandle sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i Stortinget. Der skal stortinget si unnskyld for måten man har behandlet våre minoriteter og urfolk på. Det er et viktig steg videre i forsoningsprosessen. I den prosessen må vi samer bidra ved å være inkluderende og solidarisk innad i det samiske samfunnet, og overfor andre minoriteter som ikke har fått den samme anerkjennelsen som det samiske samfunnet tross alt har fått.

Vi må som samfunn kjenne til historien og virkningene av fornorskningspolitikken i de ulike delene av landet, og de lidelser og tap denne politikken medførte. Samtidig må vi rette blikket fremover for å sikre et vitalt og mangfoldig samisk samfunn der alle føler seg inkluderte og verdsatt som samer, eller medlemmer av andre minoriteter.

Dessverre er det ikke sånn! Blant annet skjer det i dag en selvskading av det samiske samfunnet. Det må stoppe nå! En begrensing av mangfoldet i det samiske samfunn til noen grupper og områder vil skade videreføringen av den samiske kulturen. Desto større avstand det blir mellom ulike grupperinger vil aksept og toleranse forvitre. Kampen mot hets og psykisk uhelse blant samer har vært et tema løftet høyt av sittende sametingsråd. Egen retorikk og politikk har de unnlatt å ta i betraktning i denne sammenheng.

Ved bl.a. å uttrykke aksept for etnisk granskning rammer sametingsrådet nok en gang de som i dag jobber med å ta tilbake identiteten de har mistet eller skjult. Kommunenes streben for å skape grunnlag for bosetting, som også er grunnlaget for den samiske kulturen, som i enkelte sammenhenger krever visse arealdisponeringer angripes som overgrep, og dommedagsprofetiene skaper skremselsbilder som enhver blir bekymret av. Edruelighet i diskusjonene er ikke til stede. Polarisering gagner kanskje valgoppslutningen til enkelte partier, men det hjelper ikke til forsoning mellom folkegrupper og samer imellom.

Derimot er det å bringe sten til byrden hos de som kjemper for å ta tilbake sin mer eller mindre tapte identitet. I regionen med tre stammers møte er det fortsatt til å undres at sametinget også fraråder kvenske navn på utvalgte tettsteder i Finnmark. Det er et bidrag til fortsatt fornorskning og en manglende anerkjennelse av andre utsatte minoriteter. For samer som mangler identitetsmarkører og språk blir symboler og historie enda viktigere. Det å finne trygghet i egen identitet er viktig for at dette bæres videre til neste generasjon. Det definerte samiske området strekker seg fra sør for Trøndelag til grensen i øst.

Demografiutfordringen er de største utfordringene vi har i disse områdene. Hvis vi ikke klarer å ivareta hele samfunnet i politikkutformingen på alle nivåer vil vi heller ikke klare å i vare ta det samiske. De tradisjonelle næringene er avhengig av levende lokalsamfunn med variert næringsliv og som har attraksjonskraft for folk i alle aldre.

Forsoning og oppreisning for den uretten som fornorskningspolitikken har påført den samiske befolkningen og andre minoriteter krever at alle blir sett, ikke minst de som har mistet mest.

Det kan bare gjøres ved å ha et samfunnsperspektiv i samepolitikken, der språk og egen historie er bærebjelkene – der det ikke finnes noe som heter falske samer. Innskrenking av samiske interesser og rettigheter til noen få bidrar til det motsatt – ytterligere usynliggjøring og marginalisering av de som har tapt mest – en fullføring av fornorskningen.

Sigurd Kvammen Rafaelsen
Stortingsrepresentant (Ap)