(iFinnmark) I et skriftlig spørsmål – som egentlig var rettet til forsvarsministeren – har Ojala uttrykt bekymring over Finnmarks beredskap i en potensiell krigssituasjon. Hun peker på det økende militære nærværet i regionen og mener at Finnmark trenger et dedikert krigssykehus, på linje med beredskapssykehuset i Narvik, for å kunne takle fremtidige kriser.

Spesielt utsatt

Ojala argumenterer for at Finnmark, med sine store avstander og nære beliggenhet til Russland, er spesielt utsatt. Hun peker på at sykehusene i Kirkenes og Hammerfest kan være sårbare mål i en krigssituasjon, med Kirkenes' nærhet til den russiske grensen og Hammerfests beliggenhet nær LNG-anlegget på Melkøya.

Ojala etterlyser derfor et ekstra beredskapssykehus som kan avlaste i krisesituasjoner, og foreslår at Alta bør gjenåpne dagkirurgien som et første steg mot å etablere et slikt sykehus.

– Det er statens primære oppgave å sørge for trygghet for folk, både når det gjelder helse og forsvar. Det må også gjelde i Finnmark, skriver Ojala i sin begrunnelse.

Vestre: Tilfredsstillende sivil-militært samarbeid

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det er ikke forsvarsministeren som har besvart spørsmålet, men i stedet helseministeren.

I sitt svar den 3. oktober understreker helseminister Jan Christian Vestre (Ap) at spesialisthelsetjenestens primære oppgave er å sikre likeverdige helsetjenester til hele befolkningen, inkludert Finnmark. Han viser til det etablerte sivil-militære samarbeidet som allerede er på plass gjennom totalforsvarskonseptet. Vestre peker også på at det ikke er mangel på operasjonsstuer som er hovedutfordringen, men heller bemanning.

– Operasjonsstuene i Alta vil kunne benyttes ved særskilte hendelser og vil derfor være en del av totalberedskapen, sier Vestre, og legger til at Helse Nord RHF samarbeider med Forsvaret og andre aktører gjennom operative beredskapsplaner og øvelser.

Vil ha egen beredskapsplan for østfylket
Selv om Vestre forsikrer at dagens beredskap er tilstrekkelig, setter Ojala spørsmålstegn ved om dette er nok i en eventuell krigssituasjon.

– Narvik får nå midler til å opprettholde akuttkirurgi og fødetilbud som del av sin beredskap, mens Finnmark står igjen uten lignende satsing, til tross for at vi kan få tusenvis av soldater stasjonert her om få år, argumenterer hun.

«Kanonføde»

Og fortsetter:

– Som mamma til tre gutter, spør jeg meg om det er riktig at vi i Finnmark skal sende våre sønner og døtre som kanonføde dersom russerne angriper, uten at vi har et tilfredsstillende sykehustilbud til soldatene våre, sier hun krast.

Ojala mener det ikke harmonerer at regjeringen sier det må bo folk i Finnmark av utenrikspolitiske årsaker, mens man samtidig bygger ned sykehustilbudet til oss som bor her.

Hun hadde derfor rutet spørsmålet til forsvarsministeren, og er derfor skuffet over at helseministeren svarte.

Trenger ny sykehusstruktur

– Hva sier du til de som eventuelt hevder at du nå bruker alle «triksene i boka» kun for å få et sykehus til Alta?

Jeg har jobbet for mer penger til Kirkenes sykehus. Og jeg mener vi må ha et sykehus i Hammerfest. Folk i Hammerfest må ha et sykehustilbud, dersom øya vinterstid skulle bli blokkert fra utenverden. Vi trenger en ny sykehusstruktur i Finnmark og Nord-Troms. Dagens er for dårlig, fastslår Ojala.

Og fastslår bestemt til slutt:

– Jeg er selv fra Kiberg, med partisanslekt, som ble behandlet som usle nordmenn etter krigen. Så slike påstander biter ikke på meg.