Bjørn S. Odden tar for seg varslingskulturen i Alta kommune i dette leserinnlegget. Illustrasjonsfoto av rådhuset i Alta. Foto: Therese K. Munkvold/Arkivfoto

–⁠ Signalene fra kommunens underledere og ansatte er at de i liten grad har tillit til dagens varslingsrutiner

– Ved hjelp av varsling blir problemer, irritasjonsmomenter, og sviktende sikkerhetsforhold avdekket og fjernet, skriver Bjørn S. Odden i dette innlegget.


Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger og holdninger. Du kan sende inn kronikker, menings- og debattinnlegg til [email protected].

X
Varsling er et viktig og nødvendig virkemiddel for at kommunen skal utvikle god organisasjonskultur, og ha med evne til nytenkning, og nødvendig fornyelse.

Endringsvillige arbeidsgivere, med respekt, og tillit til sine medarbeidere, oppfordrer til varsling. 

De premierer gode innspill, og varsling i form av gode ideer, forslag til nødvendige endringer, og andre innspill som bidrar til øket sikkerhet, mer rettferdig arbeidsforhold, trivsel og godt arbeidsmiljø.

Gode varslingsrutiner styrker medarbeidernes tilhørighetsfølelse og lojalitet, og viser at arbeidsgiveren har tillit til sine medarbeideres sunne fornuft, og kreative evner. De er en resurs som man må ta vare på, og utnytte, for det er ofte engasjerte medarbeidere som legger «gulleggene».

Ved hjelp av varsling blir problemer, irritasjonsmomenter, og sviktende sikkerhetsforhold avdekket og fjernet, før de fører til skade på bygninger, utstyr, arbeidsmiljøet, medarbeidere, eller som de som de ansatte betjener.

Bjørn Sturla Odden. Foto: Håkon NilsenDemokrati og medbestemmelsesrett er at verdier blir verdsatt, og er savnet i et samfunn der sentrale politikere har isolert seg fra egen befolkning. Kommunen er avhengig av medarbeidernes tålmodighet og samarbeidsvilje, i perioder med bemanningsreduksjon og innsparinger.

Alta FrP har i en årrekke vært en pådriver for å utnytte varsling som et redskap for organisasjons utvikling, bedre kommunikasjon, og et inkluderende arbeidsmiljø.     

Signalene fra kommunens underledere, og de ansatte, er at de i liten grad har tillit til dagens varslingsrutiner og føler seg utrygg på konsekvensene for de som varsler.

Varsling blir av mange arbeidsgivere oppfattet som en illojal handling som skaper splittelse og motsetninger. De har misforstår intensjonen med varsling, og da utvikler det seg ofte negative holdninger til varslerne og varsling.

Det oppstår en «fryktkultur», som hindrer varsling fra å være et verktøy for bedriftsutvikling.

Da nytter det ikke om toppledelsen, både administrativt og politisk, ser og forstår de positive effektene av varsling, og legger til rette for de varslingsrutinene som loven krever.

Siden varsling er helt avgjørende for utvikling av sikkerhet, gode holdninger, samarbeid og godt arbeidsmiljø, ønsker Alta FrP at dagens varslingssystem evalueres og eventuelt oppdateres. Eventuelle fryktkulturer må fjernes.

De innspillene jeg har fått, er for få, til at jeg kan framsette konkrete påstander, og forslag til endringer. Jeg ber derfor kommunen om å vurdere og avklare følgende punkter:

  • Administrasjonen og posisjonspolitikerne orienterer de ansatte i Alta kommune om intensjonen med varslingsretten, og deres holdninger til varsling.I hvilken grad blir varslingsmuligheten utnyttet i kommunen?
  • På hvilken måte er de ansatte informert om varslingsrutiner, regelverket for varsling og forbudene mot negative utspill mot varsler i etterkant av varsling?
  • Er det gjort forsøk på å kartlegge de ansattes holdning til kommunens lovpålagte varslingssystem?
  • Dersom de ansatte føler angst og utrygghet for varsling, hva er kommunens plan for at de ansatte skal kunne stole på dagens varslings rutiner og konsekvensene etter varsling? 
Bjørn S. Odden

 

Debatt

Les mer om:

debatt meninger kronikk