Med tastaturet fylt av positivt overmot velger jeg å legge igjen litt av teksten til artisten Rolffa fra nabobygda Karasjok. «Verden kan gjerne gå under, og helvete fryse til is. Du kan la være å prate med mæ, i dagevis. Men når vi kommer over kneika, og vi fyre i kamin'- Da ser æ dæ som for første gang, herregud i dag e du fin.« Hvor mange barn som har sittet alene på et skjermet separat klasserom med en assistent vet jeg ikke. Men, mye tyder på at tallet er titusener. Særlig på barnetrinnene foregår det livs-tyveri av tusenvis av små barn som av ulike grunner ikke klarer å sitte stille. De aller fleste av A3-barna er verken slemme eller noe særlig galt med. De blir i store trekk satt inn i roller de aldri kommer ut av. «Problem»-barna blir altså i tur og orden satt bak egne dører slik at massene kan få fred. Det er skikkelig slemt å lage teoretikere av mennesker som er skapt til praktikanter. Det er neppe noen stor hemmelighet at jeg var et A3-barn. Jeg har aldri passet inn i et A4-ark eller hvert særlig flink å følge strømmene. Jeg har i det store valgt å følge hjertet, lysten på livet og spenningene som lå bak neste stasjon. Et jegerhjerte med behov for litt større plass. Så tenker jeg ofte at jeg var heldig med papirformatet mitt. Jeg har fått lov til å leve høyere, lavere og bredere enn de aller fleste. Jeg har heller aldri brydd meg så mye om å passe inn. Derfor er alltid mitt budskap til barna, til ungdommen og til de ny voksne. Ikke bruk kreftene på å bli en kopi. Det er ikke verd det. Ikke litt engang. Vær ditt eget format. Følg de tingene du klarer, ta vare på talentet i deg selv og ikke la samfunnet rundt deg fortelle at du ikke er god nok. Det vil bare være trist om du skulle skade deg slik som meg og bare kunne se tilbake på et liv i kroppslig trengsel.
Så, husk å gripe dagen du unge menneske. – bruk tiden til det å mestre deg selv. Følg drømmene dine og husk. Livet ditt kommer ikke i reprise.
Om du nå er A3 eller A4 – vær stolt av den du er. Så, syng med han Rolffa.
«Verden kan gjerne gå under, og helvete fryse til is. Du kan la være å prate med mæ, i dagevis. Men når vi kommer over kneika, og vi fyre i kamin. Da ser æ dæ som for første gang, herregud i dag e du fin»
Þekkja
