Boka, som tar for seg tiden fra 1840 og fram til i dag, er skrevet av forskerne Bengt-Ove Andreassen, Rolf Inge Larsen og Roald E. Kristiansen fra Norges Arktiske Universitet (UiT) i Tromsø. 

Formålet med å skrive denne historien var å se på hvordan læstadianismen hadde påvirket samfunnet i Norge, der det tidligere har blitt hevdet at læstadianismen kanskje har vært den viktigste kulturimpulsen i nord. Da kanskje også større enn arbeiderbevegelsen.  

I forordet kan man lese at boka er et oversiktsverk, og at tittelen på boka signaliserer et ambisiøst prosjekt der forfatterne derfor ikke har kunnet gå i dybden på alle sider av den læstadianske bevegelsen og dens historiske utvikling. Men de er takknemlige for at informanter fra de læstadianske miljøene har gitt tilgang til ulike typer kilder og informasjon fra private arkiver.

BILDESERIE: Slik ser det ut i nye Elvebakken bedehus.

Mange kjenner historien

I Alta er det mange som er kjent med den læstadianske vekkelsesbevegelsen i den svenske Lappmarken rundt presten Lars Levi Læstadius (1800-1861) på midten av 1800-tallet. Forskerne følger læstadianerbevegelsen over på norsk side, og viser hvordan den spredte seg i Norge på siste halvdel av 1800-tallet. Da også hvordan den gjennomgikk splittelser og ble videreført i ulike grupper helt fram til vår tid. Blant annet i forhold til den offentlige kirken, men også til etnisitet, politikk og skole som er sentrale temaer i boka.

Forskerne ved UiT har forskjellig bakgrunn, og har forsket i flere år på læstadianismen. Mens Bengt-Ove Andreassen er professor i religionsvitenskap, er Rolf Inge Larsen førsteamanuensis i historie og Roald E. Kristiansen er pensjonert førsteamanuensis i religionsvitenskap.

 – Stor påvirkning på Nord-Norge

 – Grunnen til at man nå ønsker å komme ut med en bok om læstadianismen i Norge, er at dette er kulturhistorien til veldig mange i Nord-Norge. Samtidig er dette noe av det som har hatt mest påvirkning på Nord-Norge gjennom tidene. Akkurat det er det liten tvil om, og dette er noe av det som har hatt mest påvirkning på oss «nordlendinger» til at vi har blitt det vil faktisk er.

Ordene tilhører historiker Rolf Inge Larsen, da han uttalte seg til Kronstadposten i mai 2021. Den gang var mye av kildematerialet samlet inn, men det gjensto både tekstskriving og redigering. 

Styreleder i Tromsø Forskningsstiftelser, Kjell Kolbeinsen hadde da følgende kommentar om boka: – Dette er en viktig del av kulturarven vår, og derfor er det viktig å belyse dette skikkelig. Det vil bli interessant å se, også hvordan dette har påvirket kulturarven i moderne tid.

Kontakten over landegrensene

I den første vekkelsestiden var kontakten mellom forsamlingene i Nord-Norge og Læstadius gjennom hans utsendinger. Kontaktene ga predikantene legitimitet og sørget for fellesskapsfølelse på tvers av landegrensene, er noe av det man kan lese om. 

I boka kan man også lese at etter Læstadius død var det liten tvil om at det var Johan Johansson Raattamaa (1811-1899) som skulle bli Læstadius’ etterfølger. Men da Raattamaas gikk bort kom diskusjonen om hvem var den rette lederen etter Læstadius, og som hadde rett forståelse av læstadiansk tradisjon og lære.

Alta-retningen

I Norge ble tre læstadianske grupper toneangivende. Det er Alta-retningen, De førstefødte (Ofoten-retningen) og Lyngen-retningen. Alle med ulike kjerneområder og noe ulik vektlegging av læstadiansk-kristen lære og tradisjon.

Fra rundt år 1900, og tiårene etter, oppsto flere splittelser som førte til at bevegelsen ble delt i flere grupper. Splittelsen gikk på tvers av landegrensene til de nordiske landene og til Amerika. Det som skjedde var at Alta-retningen og De førstefødte vedlikeholdt forbindelsene til nabolandene, mens Lyngen-retningen etter hvert fremsto som en særnorsk gruppe, kommer det fram i boka.

Det kommer også frem at den læstadianske vekkelsen har likheter med andre kristne vekkelsesbevegelser som oppsto på 1800-tallet, men at det samtidig er mulig å trekke frem noen særtrekk med læstadianismen. Som eksempelvis om bevegelsens lære om forsamlingen (ekklesiologi) som fundamentalt viktig for bekjennelse og syndstilgivelse. Men også det som kom fra Læstadius’ vektlegging av Luthers teologi, der dette innebar at lekmenn ble satt til å forkynne Guds ord.

Men selv om boka er lettlest og illustrert med bilder, har vi på langt nær lest hele boka. Til det er den for stor, da vi fikk over tekstsidene denne uka. Men etter å ha skummet igjennom innholdet, som tar leserne med helt fram til 2020, er det mye lokalhistorie her som også folk utenfor menighetene nok vil ha interesse av.

Spenningsforhold

Til slutt tar vi med at det som skjedde innad i Alta-retningen, der egen skole og egen konfirmasjonsundervisning ble resultat, er viet plass i boka. Men også at forsamlingen i Rafsbotn ble revitalisert fra tusenårsskiftet samtidig som det etter hvert oppstod et sterkt spenningsforhold til Elvebakken.

Boka «Læstadianismens historie i Norge» er nå klar for salg fra Orkana Forlag. Formatet er 17x24 cm, 540 sider illustrert med bilder der innbindingen er stivbind. Boka er på norsk, senere kommer egne forkortede utgaver på engelsk og kvensk. Det jobbes også med finansiering av en utgave på samisk.