Hvilken versjon skal jeg være i dag. Hver morgen når jeg våkner går jeg til skapet. Jeg åpner det og velger dagens versjon.
Jeg har ringer som viser min siviløkonomversjon, jeg har flere ulike «Master» card, diplomer fra en hel haug med kompetansespann, attester fra Herr Mansen og vitnemål fra Alise i Wonderland. Dessverre har ingen av disse oppdiktede versjonene noen som helst slags verdi i livets skole. Når alt kommer til alt er det kun den nakne sannhet om hvem du er som betyr noe.
Den første leia jeg gikk var Nordvågleia. Greia var å seile inn med to røde lykter over ett. Det vil si at de røde merkene skulle være på rett linje når man seilte fiskeskøyta inn mellom vesteraksla og Nordvågholmen. Han far sto bak meg, og når det var «sønnavindsramling» - telte vi bårene. Som regel var det greit å sparke liv i den gamle Caterpillaren når den tredje storbåra hadde reist forbi krysserhekken. Når han far var fornøyd fikk jeg seile skøyta selv. Jeg hadde nådd kompetansemålet og fikk bestått. Utsjekken som nå foregår av den øverste politiske ledelse er bra. Jeg håper embetsverket også må seile gjennom Nordvågleia. Det kan jo være at en hel del aldri har forstått greia med lykter – over ett. Av egen erfaring vet jeg at et stykke papir aldri kan erstatte utseilt fartstid. Skoen må trykke litt for å vise der tærne kan bli betent. Avstanden mellom folk flest og den politiske og administrative ledelsen er blitt for stor. Norsk samfunnsledelse er blitt papirslitere, teoretikere og mangler dermed praktisk kunnskap og livets skole.
Man kan si at nesten hele generasjonen mellom de som nå er fra 25 – til 40 kun har teoretiske fullmakter. Det er veldig synd og det er ikke slemt å skrive. Det er en sannhet og må få følger.
Følgene bør ikke bli sinne, frustrasjon, avmakt eller mistillit, men en erkjennelse av mangelfull balanse. Både administrativ og politisk ledelse må ta kurs i «vanlige folk».
Det pøses ut for mange regler, lover og forskrifter som kun har en teoretisk utsjekk og dermed kan helt utilsiktede følger når vedtakene blir satt ut i drift. Det var dagens mening. Vi høres i morra – og vit det er vanskelig å snu når første støtta allerede er på babord side. Þekkja
