En debatt om hva som er samenes eldre historie, har nå utviklet seg mellom norske arkeologer og finske lingvister. Dette nærmere bestemt, mellom arkeologi- professorene Asgeir Svestad og Bjørnar Olsen ved Universitetet i Tromsø (UiT) på den ene siden, og på den andre siden, lingvistene, professor Minerva Piha ved Universitet Nord, professor Mikko K. Heikkilä ved Tampere Universitet og uavhengig forsker, Jaakko Häkkinen.

Før jeg kommer inn på selve diskusjonen, må det opplyses at også blant forskere ble det i tidligere tider, hevdet at samene var den opprinnelige eller første befolkningen på Nordkalotten. Denne oppfatningen har vært svært seiglivet, og det siste eksemplet på dette, er at da Statsminister Jonas Gahr Støre, i mars 2023, holdt en tale til Sametingets plenum, hevdet at han at samene kom først og når nordmennene kom, så ble de opplært av samene.  Denne historieoppfatningen går altså helt til topps i det norske statsapparatet. Uttalelsen kan sees på som en statsdoktrine om Norges historie, fremmet av selve Statsministeren.

På 1980-tallet vokste det fram en teori innen akademia, om at i tiden før år null, utviklet det seg en samisk etnogenese (Etnogenese er en prosess hvor en gruppe mennesker begynner å oppfatte seg selv som en særskilt etnisk gruppe, og/eller så begynner de å bli oppfattet som en egen etnisk gruppe av andre grupper omkring dem.) Innholdet i denne etnogenese-teorien er altså at det oppsto en egen etnisk gruppe på Nordkalotten, en god tid  før år null, som kan betegnes som etnisk,samisk.

Som jeg forstår det, så er det ingen uenighet om at de samiske språkene tilhører den uralske språkfamilien, og at det uralske språket i sin tid ble bragt inn i områder som ligger opp mot den østlige delen av Østersjøen. Innvandringen kom ifølge historikerne fra det Vest-Uralske området for omkring 4000 år siden. Utfra dette uralske språket utviklet etter hvert, blant annet,  de samiske språkene seg.

En del norske historikere og arkeologer har sluttet seg til teorien om at den samiske etnisiteten oppsto på Nordkalotten. Dette miljøet har først og fremst vært ved UiT. Arkeologer ved UiT har, som begrunnelse for sitt syn, vist til en mengde arkeologiske funn på Nordkalotten som de har definert som samiske. Utfra dette, har de trukket den slutningen at dette er materielle bevis på at den samiske etnisiteten oppsto på Nordkalotten.

Denne teorien er i den senere tiårene, blitt utfordret av finske lingvister/språkhistorikere. Den som først utfordret dette synet på en utvetydig måte, er professor Ante Aikio ved universitetet i Oulu og Den samiske høgskolen i Kautokeino. Det skjedde i 2012, i en artikkel med tittelen: «An essay on Saami ethnolinguistic prehistory» (Et essay om samisk etnolingvistisk forhistorie.). Der skriver han blant annet at «Den intime sammenhengen mellom språk og etnisitet innebærer flere ting for tolkning av samisk forhistorie. Det er verdt å huske på at begrepet 'samisk' bare kan brukes rimelig om samfunn som antas å ha brukt noen form for samisk som deres viktigste medium for kommunikasjon i gruppen. På grunn av dette er det fornuftig å snakke om «samisk folk» og «samisk kultur» bare i forbindelse med perioder da samiske språk har eksistert, men ikke før det.» (Oversatt av meg.)

Om en holder seg med dette premisset, så kan det ikke ha vært samer i etnisk forstand, på Nordkalotten før det samiske språket kom dit. Spørsmålet er så; når kom de ursamisk-talende eller de samisktalende til Nordkalotten? Om dette skriver Aikio at førskandinaviske låneord (norrønt språk) viser at det var en samisk tilstedeværelse på Nordkalotten på 500-tallet, etter år null, men ikke tidligere.   Aikio finner det samtidig riktig å påpeke at «Mange forskere har hatt en tendens til å se de samiske røttene til Lappland adskillig mye eldre, og at de går tilbake til tidlig bronsealder eller steinalderen.» og videre at «Noen har til og med fremholdt den fantastiske forestillingen som noen av de første bosetterne av Lappland etter at siste istid kunne være språklige forfedre til samene.» (Oversatt av meg.)

Det er blant annet dette som har fått professorene Svestad og Olsen til å skrive en artikkel hvor de argumenterer mot det synet som blant andre Aikio forfekter. Artikkelen til professorene ble offentliggjort i 2023.

Slik som jeg forstår det, så holder Svestad og Olsen fast på teorien om at det oppsto en samisk etnisitet på Nordkalotten, uavhengig av de språklige prosessene som førte til at det oppsto et ursamisk språk i Karelen-området, omkring 500 år før vår tidsregning.

I et tilsvar til denne artikkelen, som er skrevet i felleskap av Minerva Piha, Mikko K. Heikkilä og Jaakko Häkkinen, imøtegår disse en rekke av synspunktene og opplysningene til Svestad og Olsen. Slik som jeg forstår dem, så  holder de fast ved teorien om at det ursamiske språket oppsto i Karelen-området og spredte seg etter hvert nordover og vestover, inn de nordlige, delene av Finland og de nordlige og midtre delene av Skandinavia. Artikkelen ble offentliggjort i februar i 2024.

Slik som jeg forstår professorene Svestad og Olsen, så mener de at det oppsto en samisk etnisitet på Nordkalotten, som ikke snakket samisk, og at denne etnisiteten senere ble tilført et samisk språk. Dette ved at etterkommerne av de ursamisk-talende, som opprinnelig bodde i Karelen-området, kom til Nordkalotten og lærte disse opprinnelige «nordkalott-samene» å snakke ursamisk.  

Som lekmann på området er mitt naturlige spørsmål: Hvilket språk snakket denne «nordkalottsamiske» etnisiteten før de lærte seg å snakke samisk?

Jarl Hellesvik