Jarl Hellesvik. Foto: Vanja Skotnes/iFinnmark

–⁠ Samenes land

– Alle som har fulgt med har garanter fått med seg formuleringen «samenes land» som til stadighet blir uttalt fra Samerådet, NSR og deres støttespillere. Altså ikke «dette er også samenes land», men «samenes land». De mener alvor med denne stadig gjentatte setningen.


Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger og holdninger. Du kan sende inn kronikker, menings- og debattinnlegg til [email protected].

For ikke så lenge siden henvendte Sametingsrådet, som består av NSR, Sp og Flyttsamelista, seg til Høyesterett med et brev, hvor det ble argumentert for at land, vann og resurser i Karasjok kommune eies av samene som bor i kommunen.

Dette er ikke noe nytt fra det holdet, men en gjentagelse av en politikk som har eksistert temmelig lenge innen sentrale deler av den samepolitiske bevegelsen. Innholdet i dette brevet er et ferskt uttrykke for de lange linjers politikk.

Her er en liten gjennomgang.

Helt fram til i dag er dette kravet om samisk eiendomsrett til utmarka, blitt fremmet av de toneangivende, samepolitiske foreningene. Kravet har hele tiden vært sentralt.

La meg gi deg noen eksempler som underbygger min påstand.

1. Elsa Laula Renberg (1877–1931) stiftet verdens første samepolitiske forening i 1904 («Lapparnes Centralförbund»). Organisasjonen hadde som hovedparole: «Samisk eiendomsrett til landet overfor odlingsgrensa».

2. Det fortelles i boka «Nordkalott» om planene som ble utarbeidet av «Sami Litto» og «Saamelaisasian komiteaan» med hjelp av «Lapin Sivistysseura», at «Nordre Lappland egner seg best til reindrift, og dersom de ikke får eneretten til utmarka kan ikke reindrifta utvikles» og at «Statlig mark skal kun gis til samer innenfor visse områder som skal omfatte Enare, Utsjok og Enontekiö og deler av Kittilä og Sodankylä.» Planene ble vedtatt omkring 1950. (Sitatene er fra Hans Lidmans bok «Nordkalott» (1957). De nevnte organisasjonene ble opprettet i Finland.)

3. Fra referatene til NSR sitt landsmøte i 1969, kan man lese at «Norske Samers Riksforbund ……. krever at de norske myndigheter bøyer seg for realitetene i Høyesteretts dom av 20. april 1968 angående samers rett til land og vann. I praksis vil dette si:

  • Samisk bruksrett anses jevngodt med eiendomsretten» ….og at…»den økonomiske gevinst fra disse områder går til samene selv.»
4. Den 26. jan. 1990 sender Samerådet et høringssvar til Regjeringen. Høringssvaret gjelder spørsmålet om norsk ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169. Der skriver Samerådet, blant annet om samenes «beskyttelse av særrett til naturressursen». Der heter det at « allemannsretten og ikke-privat land fører i Norge til at samene må konkurrere om nærmiljøets naturgoder med turister og andre.»

Samerådet består av de fleste toneangivende, samepolitiske foreningene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Her uttrykkes det altså i klartekst at Samerådet, hvor både Norske Samers Riksforbund(NSR) og Norske Reindriftssamers Riksforbund(NRL) den gangen var medlemmer og fortsatt er det, at de er imot allemannsretten og at de misliker at utmarka ikke er i samisk, privat eie. Under forarbeidene til finnmarksloven, gikk Sametinget som den gangen var styrt av NSR, imot å skrive inn allemannsretten i finnmarksloven. Dette skjedde i 2004 – 2005.

5. I referatet fra NSR sitt landsmøte i 1991 heter det at: «NSR vil poengtere prinsippet om at det er det samiske folk på etnisk grunnlag som kollektivt er rettighetsbærere til land og vann i de samiske bosetningsområder. På dette grunnlag krever NSRs 23. landsmøte en løsning på rettighetsspørsmålet som fastslår samenes eiendomsrett til sine landområder, bestående av fellesområde, lokale rettighetsområder og reindriftssiidaer.»

6. Under forarbeidene til finnmarksloven som kom i 2005, krevde Sametinget, med NSR ved makta, at det skulle lovfestes at samene har eiendomsretten til utmarka i Finnmark.

7. I «Rovaniemideklarasjonen» som ble vedtatt av Samerådet i 2008, kan man lese blant annet dette: «Gjennom bruk av sitt tradisjonelle hjemland fra uminnelige tider har samefolket opparbeidet eierskap og bruksrett til landet og naturressursene. Statene må anerkjenne denne retten, og realisere den gjennom nasjonal lovgivning og forvaltning.»

8. I «Murmanskdeklarasjonen» som ble vedtatt av Samerådet i 2013, kan man blant annet lese at Samerådet «Understreker også at gjennom tradisjonell bruk av land-, sjø - og naturressurser, har samiske lokalsamfunn etablert eiendomsrett til slike territorier og ressurser…»

9. Under forarbeidene til finnmarksloven var det først lukkede og senere åpne konsultasjoner mellom Sametinget og Justiskomiteen. I referatet fra en av disse konsultasjonsmøtene med Sametinget, skriver Høyre og Krf.  i Justiskomiteen, i en felles kommentar til den foreslåtte  §5 i loven at ” Det framstår likevel som rimelig klart at Sametinget krever en klarere henvisning til ILO-konvensjonens artikkel 14, og at det skal slås fast i loven at samene har eiendoms- og besittelsesrettigheter etter nasjonal rett og folkeretten.”  Altså  ”samene har eiendomsrettigheter og besittelsesrettigheter etter nasjonal rett og folkeretten….”  

10. Samerådet sendte i 2013 ut to pressemeldinger, knyttet til planene om gruvedrift i Biddjovaggi i Kautokeino kommune og i Nussir i Kvalsund kommune. I begge disse pressemeldingene hevder Samerådet at det er de reindriftssamer som har sine reinsdyr på beite i disse områdene som har eiendomsretten der. Måten de argumenterer på i begge pressemeldingene, viser at de mener at reindriftssamer eier nesten all utmark i Finnmark.

Neste gang du hører formuleringen ”samenes land” så vet du hva NSR og co mener med det.

Jarl Hellesvik

Debatt
Kronstadposten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.