God helse kan forstås på forskjellige måter, men man kan kortfattet si at det handler om forhold ved en selv, relasjoner til andre mennesker, evne til å delta i aktivitet eller arbeid og å mestre normale påkjenninger.

Mennesker i alle aldersgrupper og i alle deler av befolkningen kan utvikle psykiske plager og lidelser. Hvordan problemene arter seg varierer fra person til person, og avhenger av livssituasjon og omfang av problemet.

Gode helsefremmende tiltak kan bidra til å forebygge psykiske plager og lidelser.

Psykisk helse i folkehelsearbeidet handler om å vise til hva som fremmer god psykisk helse og gode liv. Det psykisk helsefremmende og forebyggende arbeidet skjer på alle arenaer hvor vi lever livene våre både innenfor og utenfor hjemmet: i familien, i barnehager og skoler, arbeidsplasser og fritidsarenaer.

Livskvalitet handler om hvordan livet oppleves. Den subjektive livskvaliteten kan variere, og kan oppleves som god selv under sykdom og på tross av helseplager og andre belastninger. Den objektive livskvaliteten handler om hvor god livssituasjon man har – som helsetilstand og funksjonsevne, materielle levekår, arbeidsoppgaver og fritidssysler.

Helsen vår påvirkes av psykososiale faktorer og tilgang på sosial støtte. Ensomhet og stress har en negativ effekt på livskvalitet og er dermed risikofaktorer for dårlig helse og tidlig død. God livskvalitet gir helserelaterte gevinster som bedre fysisk og psykisk helse. Dette kan være en viktig beskyttelsesfaktor mot psykiske lidelser. Det samme er arenaer som skaper opplevelser av tilhørighet og fellesskap.

Livskvalitet bygges gjennom hele livet. Derfor er det spesielt viktig at arbeidet med å sikre god livskvalitet starter tidlig. Familien, barnehagen, skolen, fritidsarenaer og lokalmiljøer er viktige arenaer hvor god livskvalitet kan bygges gjennom fellesskap og tilhørighet.

Unge voksne mellom 18 og 24 år er blant gruppene som rapporterer om lavere livskvalitet enn befolkningen ellers. Nesten én av fire unge sier at de er lite fornøyde med livet, og én av tre oppgir at de opplever lite mening i det daglige. Risiko for nedsatt livskvalitet henger også tett sammen med livsfaser, og blant annet er det høy forekomst av psykiske lidelser blant eldre.

Alderdommen kan for en del by på sammensatte utfordringer og dårligere livskvalitet med en nedsatt kapasitet til problemhåndtering. Med den demografiske utviklingen framover og endringer i helsetjenestene for å tilpasse seg mangel på personell og andre ressurser, ser vi en utvikling der pårørende forventes å fylle en annen og mer omfattende rolle i ivaretakelsen av den omsorgstrengende.

Pårørende er en stor ressurs, men vi ser at pårørenderollen kan være belastende å stå i og vanskelig å kombinere med blant annet arbeidsliv og omsorg for flere. Dermed kan omsorgsrollen gi vedvarende psykiske belastninger.

Sosial utjevning vil bidra til en bedre psykisk folkehelse. Det å oppleve utenforskap og manglende deltakelse i samfunnet gir risiko for blant annet ensomhet og dårlig psykisk helseutvikling. Vi frykter at økende ulikhet og barnefattigdom i stadig større grad kan bidra til psykisk uhelse i Norge

Det er et generelt behov for bedre beskyttelse av barn i oppveksten. Når ulike livsbelastninger skjer samtidig øker risikoen for skjevutvikling og videre utsatthet betraktelig.

Ensomhetsbarometeret viser at nesten 21% av befolkningen føler seg ensomme. Tallet er høyest i aldersgruppen 18 til 30 år med over 26% og så synker andelen til 14% i alderen 60 år og eldre. For eldre øker andelene i alderen 70 til 75 år.

Det er som regel mangel på sosiale relasjoner eller relasjoner med dårlig kvalitet som gir følelsen av ensomhet. Det er forskjell på sosial ensomhet og emosjonell ensomhet. Noen kan ha mange bekjente, men føler seg utenfor allikevel. Uansett bakgrunn for ensomhetsfølelsen, gjør den oss sårbare for psykiske helseplager

Utenforskap beskriver manglende sosial tilknytning til samfunnet, og er en av våre store folkehelseutfordringer. Når enkeltmennesker eller grupper står utenfor eller i randsonen av majoritetssamfunnet, kan påvirkningen bli stor på den psykiske helsa. Situasjonen kan være et resultat av manglende deltakelse i for eksempel arbeidsliv og utdanning, eller kan være et resultat av manglende språklig eller kulturell tilknytning til samfunnet. Årsaken til utenforskap kan være sammensatt, men effekten kan være akutt, og gi forsterket risiko for å utvikle psykisk uhelse og lidelse.

Aksept og inkludering er på den annen side beskyttelsesfaktorer for psykiske helseplager, og en bunnplanke i alt psykisk helsearbeid.

Viktigheten av ulike møteplasser kan være avgjørende for mange i Alta for å ha en trygg og mindre ensom hverdag. Dette kan være en avgjørende faktor som får enkeltmennesker gjennom dager, uker og år!

Vi trenger å snakke mer sammen #gi8minutter

Kristin Jensen
Betania Alta