Lyst på en smileys.
Er du en person som uten skrupler stjeler i fra din egen familie?Kanskje fra din yngre bror eller din søster. Kan hende du til og med lever helt fint med å tømme av dine egne barns verdier og bruker dem på å kjøpe dyre viner til fredagskveld.Uansett, hvilken type du nå er så passerte vi som globalt fellesskap verdens overforbruksdag sist torsdag. Det vil si at vi oppfører oss som vi har 1,7 jordkloder å ta av. Naturressursene brukes altså opp 70 prosent raskere enn tiden det tar for naturen å produsere dem. Det er altså mange tyver blant oss, og jeg er sammen med en hel del av denne sidens lesere en av dem. Hard kost kanskje, men tiden vi lever i definerer velstand som forbruk. Grønn økonomi er altså omtrent som en støvhaug og en mopp.
Den tar med seg dritten fra et område og soper det under mattene slik at ingen kan se.
Grønn bærekraft og grønn økonomi har aldri handlet om miljø og natur – Hele denne tekningen handler kun om vedlikehold av konsum, inntjening, økonomisk vekst og et fortsatt merforbruk. Det handler om å veksle menneskelig energi og arbeidskraft inn i teknologiske fremskritt som i konsekvens lar levende samfunn sitte igjen på tuene å se.
En absurd tilstand der mennesket sitter krummet og bøyd over hver sin dataskjerm mens maskinene på utsiden rydder samfunnet og naturen vekk. Billedlig kan denne galskapen illustreres ved at vi som mennesker samler skritt på en smartklokke, mens mineralforekomstene brukes til smarte hjem installasjoner som lar oss slippe å gå. Det er lov å le. Det burde vi faktisk gjøre langt oftere. Vittighet er like viktig i samlet galskap som i kollektiv egenoppdagelse. Tenk litt over hva som skjer. Med telefonen eller fjernkontrollen din kan du styre TV apparatet, lysene, komfyren, temperaturen, kaffetrakteren, dørene, vinduene, markisene og så videre. Alt for å behage deg slik at du kan sitte. Du kan styre hele huset med moder jords mineral reserver samtidig som du må panikk løpe for å samle dagens smileys-skritt. Hvor harrygrønt er ikke det liksom.
I bilene slipper vi snart å styre, se til sidene og bruke pedaler og vår egen hånd.
Vi bare pumper inn elektriske dupper og dingser og lar mineralene gjøre jobben. Innmari grønt, ikke sant. Vi tar oss selv til helt nye høyder og bruker Messenger fra rom til rom.
Heisann, er dere hjemme - det er mat snart. Eller vent litt – skal bare gå ut å samle noen skritt først. Jeg kunne dratt denne posten lengre – men, jeg skal ikke det.
Jeg kunne skrevet om søppelbergene, om all maten som kastes, om nye biler som kasserers fordi noen aldeles enkle deler koster mer enn selve kjøretøyet. Jeg kunne skrevet om klær, om utvalgene i kolonialene og om telefon-apperi-psykosene som lar oss som forbrukere kjøpe nyere versjoner hvert andre år.
Jeg skal heller avslutte denne posten nå. Jeg ser ordene som kommer frem bare blir flaut og komisk både for min egen del og sannsynligvis mange andre. Lyst på en smileys?
Þekkja
