Alta kommune foreslår nå voldsomme kutt i det man tolker som «ikke lovpålagte» tjenester, der ett av disse tjenestene er frisklivssentralen. La en ting være helt klart, frisklivssentralen er Helsedirektoratets anbefalte måte å organisere kommunens lovpålagte oppgaver på, dvs. at tjenesten i seg selv ikke er lovpålagt, men frisklivstilbudene er det! Kommunen skal jamfør folkehelseloven §7 iverksette nødvendige folkehelsetiltak iht. kommunens folkehelseutfordringer og gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom innenfor ernæring, fysisk aktivitet, tobakk og andre levekårsområder.

Tall fra årets folkehelseprofil viser at Alta kommune skårer signifikant dårligere enn landsgjennomsnittet på faktorer som overvekt og fedme, inaktivitet, muskel – og skjelettplager og psykisk helse. Alta kommune kan ikke neglisjere sine folkehelseutfordringer og kommunale plikter ovenfor lovverket. Med andre ord: - kommunen kan ikke kutte i frisklivstilbudene selv om de kutter tjenesten som utfører den!

Vil spare småpenger på å kutte en suksesstjeneste

Frisklivssentralen driftes i dag av én kommunal fysioterapeut med tilleggsoppgaver innen klinisk fysioterapi (20 %) og fallforebyggende arbeid (15 %). Det kliniske fysioterapiarbeidet generer inntekter til kommunen på 252 144 kroner gjennom statlig fastlønnstilskudd, som betyr at de reelle kostnadsutgiftene til frisklivsstillingen omtrentlig faller på 400 000 kroner. En rimeligere tjeneste skal du lete lenge etter!

Tilbud som vil berøres av kutt:
Frisklivssentralens tilbud innebærer i dag: 

1. Individuell livsstilsveiledning innen fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og søvn.
2. Mestringskurs for personer med søvnvansker og utmattelse
3. Gruppetreningstilbud fordelt på kondisjonstrening (1 gruppe), styrketrening (4 grupper), og vanngymnastikk (3 grupper).
4. Frisklivskoordinator er også en av to fysioterapeuter som koordinerer kommunens Sterk og Stødig-tilbud (9 grupper), i tillegg til å ha ansvar for flere av fysioterapitjenestens behandlingsgrupper (3 grupper).

Hittil i år har frisklivssentralen mottatt 90 + henvisninger til deres helsetilbud, som innebærer individuell oppfølging og kurs, hvor det i dag er 40 + deltakere inne i aktiv oppfølging. Av treningstilbud er det i dag 180 aktive deltakere i frisklivssentralens gruppetreningstilbud samt 200 aktive deltakere i kommunens sterk og stødig-tilbud.

Frisklivssentralen er et perleeksempel på en kostnadseffektiv helsetjeneste som berører mange og har stor betydning for folkehelsa i kommunen. I tillegg har tjenesten ervervet kompetanse og 9års arbeidserfaring på fagområdet. En omorganisering av frisklivstilbudet til andre tjenester vil kreve tid og medføre økt press på andre tjenester. For de tjenestene som må overta frisklivsoppgavene vil dette nødvendigvis innebære omprioriteringer og nedskjæringer i egne tilbud, i tillegg til å måtte investere tid og penger til nødvendig kompetanseheving av personell. Med andre ord: - de lovpålagte frisklivstilbudene kan neppe driftes rimeligere og mer effektiv enn det de allerede gjør i dag!

Forebygging lønner seg

Å kutte i forebyggende tilbud er som å «tisse i buksa for å holde seg varm», det er korttenkt og biter tilbake dobbelt så hardt. Kommunen har glemt deres mål i kommunedelplanens samfunnsdel (Alta Vil 2015-2027) om å prioritere forebygging i tjenesteproduksjon (pkt.13). Utfordringen for det forebyggende arbeidet er at det er vanskelig å dokumentere faktiske innsparinger, men at forebygging lønner seg er veldokumentert. En systematisk oversiktsartikkel på folkehelsetiltak i høyinntekstland viser at for hver krone vi investerer i forebyggende tiltak kan vi forvente 14 kroner tilbake. Tall fra fallbarometeret viser at ett hoftebrudd i Alta koster kommune opp mot 8 millioner kroner årlig, og det er anslått at man sparer kommunen for 1 millioner kroner på å forebygge 2 hoftebrudd. Dette er noe det forskningsbaserte tilbudet «sterk og stødig» bidrar til å redusere forekomsten av.

Personer som er overvektige, fysisk inaktive og røyker kan forvente et tap på 15–25 leveår med god livskvalitet. Dette er leveår som er mulig å gjenvinne ved å bli mer fysisk aktiv, slutte å røyke og gå ned i vekt. Å bidra til økt livskvalitet og forbedre helsa er hovedessensen i frisklivsarbeidet.  

Frisklivssentralen sparer altså Alta-samfunnet for penger og bidrar til at mange innbyggere får flere leveår med økt livskvalitet!

I Alta kommune viser man, blant annet, til at Bodø kommune har gjort massive kutt i «ikke lovpålagte tjenester», men selv Bodø har valgt å bevare frisklivssentralen med sine mange(!) årsverk. Her må politikerne i Alta ta grep, for dette blir for dumt. - Bevar den kommunale frisklivssentralen, dens tilbud og opparbeidet kunnskap og kompetanse nå!

Johanne Nikolaisen, hovedtillitsvalgt Norsk Fysioterapeutforbund og Evie Einvik-Heitmann, vara tillitsvalgt Norsk Fysioterapeutforbund