Enkelte grupperinger har latt det gå sport i å la seg krenke over fortidige feilgrep, der narsissistiske tendenser gir opphav til unyansert historieforståelse og krav.

Sist ut, lokalt, er Alta sameforening som visstnok nylig har oppdaget at det ligger 226 kranier som ble hentet fra Lille-Årøya på 20- og 30-tallet på Anatomisk institutt ved universitetet i Oslo.

Alta sameforening gjør seg selv til selvfølgelige talsmenn for våre forfedre og ber om at alle kranier tilbakeføres og begraves igjen; trolig etter lignende mønster som beinmaterialet fra Neiden.

Kraniene fra Lille-Årøya er en forunderlig samling som ble samlet inn i 1928, 1930 og 1938 med den hensikt å finne ut «hvor samene kom fra» der man hadde en forestilling om at dette var en ren samisk gravplass. Bakgrunnen for at det skulle ligge en rekke skjeletter begravet på øya var en serie med epidemier ved starten av 1800-tallet der mange av Altafjordens innbyggere omkom; både samer, nordmenn og kvener.

Jens Petter Nilsen har kommet frem til 42 dokumenterte epidemiofre, i all hovedsak sjøsamer fra Skillefjord, som ble gravlagt på Lille-Årøya. Ved utgravningene ble det likevel funnet et langt større antall skjeletter, noe som tyder på at en rekke av skjelettene er fra tidligere tider.

Lille-Årøya ble benyttet som gravplass allerede på 1600-tallet og kan også ha hatt graver med en ennå større alder. Dessverre ble disse utgravningene utført uten arkeologisk kompetanse og mye potensiell kunnskap om kontekst er tapt for alltid.

Blant levningene som ble tilbakeført Neiden viste undersøkelser at flere stammet fra perioden fra 1310 til 1660; noe som utgjør en særdeles interessant periode av vår historie. Dessverre vil slike tilbakeføringer frarøve oss muligheten til å utforske spennende forskningsspørsmål som for eksempel angår pestens herjinger på 1300- og 1400-tallet.

Det er også noe forunderlig med at en levning fra 1310, da det neppe var ortodoks kristendom utbredt i Neiden, blir begravd under en ortodoks seremoni som følge av at område senere ble dominert av ortodoks kristendom; alt basert på moderne menneskers behov for å bearbeide egne følelser.

De 226 kraniene fra Lille-Årøya har kun blitt utsatt for et eneste vitenskapelig arbeid i 1972 da professor i anatomi ved Universitetet i Oslo, Johan Torgersen, klassifiserte materialet ved en kraniologisk undersøkelse og klassifiserte disse etter antatte etniske særtrekk.

Torgersen kom fram til en fordeling av kraniene på 50% «nordiske», som skulle ligge nær kranier fra Trondheim fra middelalder, 40% «finske» og 10% «samiske», som skulle særlig være basert på underkjevens utforming. Resultatene var overraskende heterogene basert på en forventing om å finne ut «hvor samene kom fra»; særlig ettersom de skilte seg ut fra fjellsamene på vidda.

Skalleform er selvsagt et uttrykk for genetikk; men er vel neppe særlig egnet til å si noe om etnisk orientering til personer som bor i områder der kulturer blandes sammen. Basert på skriftlige kilder burde den samiske andelen vært langt større, og Torgersen’s studie viser kanskje aller best hvordan befolkningen i Altafjorden hadde et heterogent opphav. Nye teknikker og perspektiver kan gi et langt mer nyansert bilde av dette spennende materialet.

Men hvorfor skal ikke Alta sameforening få det slikt de vil og begrave våre forfedre igjen?

Det er for det første ikke bare Alta sameforenings mulige slektninger og forfedre det er snakk om; det er hele Altafjordens forfedre. Alle altaværinger med dyp slekt fra Altafjorden har selvsagt et mangfoldig opphav fra både sjøsamer, kvener og nordmenn.

Den trolldomsdømte samen Kvive Baardsen, som ble brent på bål i 1627, inngår for eksempel i de fleste slektslinjer blant Altaslekter; han er en del av vår felles historie, ikke historien til én etnisk gruppe. Det er noe grunnleggende narsissistisk ved det å gjøre seg til våre forfedres eneste og rette talsmenn uten engang å sette seg skikkelig inn i historien.

Hvorfor skal egentlig en liten gruppe plutselig kunne definere hva som skal skje med disse levningene? Det er selvsagt også noe merkelig ved at man, på vegne av samisk identitet og forsoning, skal kreve tilbake kranier som påviselig også hørte til personer som anså seg selv som nordmenn eller kvener. Hvorfor i alle dager skulle det å begrave disse gi forsoning for samer i dag?

Det er en lei tendens i vår region at ethvert fragment av vår historie skal gjøres moderne politikk utav. To ekstreme posisjoner, en samisk og en norsk, definerer stort sett all framstilling av fortiden i mediebildet. Historien er vårt felleseie; den er spennende og innholdsrik og burde ikke bli et verktøy for moderne politikk og moderne menneskers skjøre psyke.

Kraniene fra Lille-Årøya er av stor vitenskapelig interesse og angår særlig alle oss med opphav fra befolkningen som befolket Altafjorden i tidligere tider; det kan ikke være Alta sameforening som skal sitte med definisjonsmakten for hvordan vi etterkommere ønsker at dette materialet skal behandles.

Vegar Einvik Heitmann