Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB

–⁠ Svekket kommuneøkonomi rammer barna

Det er barna våre som står på spill her, og det er både regjeringens og kommunestyrenes ansvar å sikre at vi ikke svikter dem, skriver Morten Simensen Haldorsen i dette innlegget.


Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger og holdninger. Du kan sende inn kronikker, menings- og debattinnlegg til [email protected].

Skolenes landsforbund avd. Finnmark er dypt bekymret over den økonomiske situasjonen som mange kommuner befinner seg i. Det er våre barn og unge det går ut over når kommunene må spare, det er de ikke-lovpålagte tilbudene, tilbud som gir bo- og blilyst, som først kommer under sparekniven. 

Neste år står Alta kommune, og flere kommuner i Finnmark foran omfattende kutt i skole- og oppvekstsektoren. Blant andre er Hammerfest kommune og Kautokeino kommune på ROBEK-listen, og Alta kommune må omstille for hundretalls millioner for å unngå å bli underlagt statlig økonomikontroll. Det skal spares X-antall millioner, og det er klart at dette vil gå hardt ut over barn og unge i kommunene våre, for det er i landets kommuner vi bor. Hvor er ambisjonene for våre barn og unge? 

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å styrke kommunesektoren sine frie inntekter med 6,8 milliarder kroner i 2025, men dette dekker på ingen måte de faktiske behovene. KS har anslått at kommunesektoren allerede mangler rundt 10 milliarder bare i år, og mange kommuner vil havne i økonomisk uføre de kommende årene på grunn av økte rentekostnader og lavere skatteinntekter. Kommune-Norge blir tilført stadig flere oppgaver uten at det følger med økonomiske midler for å dekke de reelle kostnadene. Dette er en varslet krise, og regjeringen må handle nå for å sikre fremtidens fellesskole.

Det som nå skjer rundt omkring i kommune-Norge, der X-antall millioner må kuttes, vil få alvorlige konsekvenser for våre barn og unge. Vi ser allerede kutt i spesialundervisning og det såkalte laget rundt eleven, som er viktig for de sårbare barna. Digitale verktøy som skulle gi alle elever like muligheter til læring, forsvinner, og kulturtilbud blir fjernet. Mindre ressurser til opplæring betyr større klasser, færre lærere, og økt bruk av ufaglærte. Mobbingen kan øke og flere kan havne i utenforskap. Det er barna som betaler prisen for en kommuneøkonomi som er presset til bristepunktet.

Dette er ikke bare et problem for skolene i Finnmark. I kommuner over hele landet ser vi lignende utfordringer. Derfor er det avgjørende at regjeringen nå tar grep og bevilger langt mer penger til kommunene. Det er en rik stat som har råd til å sikre at alle barn får en lik rett til utdanning, uavhengig av hvor de bor.

Samtidig er det kommunestyret i de ulike kommunene som har ansvaret for å fordele de midlene som finnes. Det må prioriteres å sikre barnas rett til en god utdanning. Barnehagen og skolen må ikke komme sist i budsjettforhandlingene. Vi kan ikke akseptere at barna blir en salderingspost. Dette vil i praksis bety at vi skaper et samfunn der de mest sårbare barna rammes hardest, og at vi gir opp på de som trenger mest støtte. Dette er ikke bare urettferdig – det er en dårlig investering i fremtiden.

Kommunene rundt om i Finnmark er ikke alene om å stå i denne krisen, men det fritar hverken meg som kommunestyremedlem i Alta, eller andre politikere fra å ha et ansvar. Det er barna våre som står på spill her, og det er både regjeringens og kommunestyrenes ansvar å sikre at vi ikke svikter dem. La oss ta vare på fellesskolen – for barnas skyld.

Morten Simensen Haldorsen.
Lærer, Alta Ungdomsskole.
Nestleder, Skolenes landsforbund, avd. Finnmark

Vigdis D. Hansen
Leder
Skolenes landsforbund, avd. Finnmark

Debatt

Les mer om:

debatt meninger kronikk