– Vi er ikke for utbygging av vindkraft i Alta kommune, sier lederen i Alta Senterparti, Jan Martin Rishaug, som også er varaordfører i Alta, men i denne saken uttaler seg på vegne av Alta Sp, og ikke kommunen.

Rishaug understreker at utbygging av vindkraft krever store naturinngrep, som vil føre til ødeleggelser av både natur og dyreliv, så vel som å påvirke reindriften.

 – Det er problematisk å gjennomføre vindkraft i Finnmark, mener Rishaug. 

Etter at regjeringen tidligere i år besluttet å elektrifisere gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest annonserte de også at de vil legge opp til en storstilt utbygging av kraftnettet i Finnmark. 

Derfor ba Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i høst kraftprodusenter om å varsle dem om sine modne prosjekter i Finnmark - prosjekter hvor de er i dialog med kommunen, og hvor det ønskes en konsesjonsbehandling i løpet av de nærmeste årene. 

I tillegg til de fem vindkraft-prosjektene NVE allerede hadde til behandling ble det varslet om 23 andre prosjekter i Finnmark, derav 19 vindkraft-prosjekter, tre vannkraft-prosjekter og ett kjernekraft-prosjekt i Vardø. 

Ønsker ikke vindmøller på Stjernøya

 Blant prosjektene som ble meldt inn til NVE er det som ville ha blitt Norges desidert største vindpark - planlagt på Stjernøya utenfor Alta, som Kronstadposten skrev om før helgen. 

 Rishaug i Senterpartiet er negativ til prosjektet, og sier at foruten natur og dyreliv vil en utbygging på Stjernøya også gå utover reindriften. 

– Det er mange som blir berørt av en slik type utbygging. I dette tilfellet er det også rein i området, påpeker Rishaug. 

Vindkraft-prosjektet anslås å ha en investeringsramme på nærmere 20 milliarder kroner, og prosjektutvikler Geir Are Opgård påpekte til Kronstadposten at en utbygging vil gi store ringvirkninger for Alta-området. 

– Det vil ha enorme ringvirkninger ved utbygging av anlegg og alt som medfølger. I tillegg vil det gi store inntekter i form av eiendomsskatt for kommunene, sier Opgård.  

Jan Martin Rishaug er imidlertid ikke overbevist og mener kommuner må tenke over konsekvensene for slike beslutninger. 

– Det lokkes med ringvirkninger, men det må veies opp mot ulempene som en slik utbygging fører med seg. Det er snakk om store naturødeleggelser og konsekvenser for miljøet, dyrearter og reindriften, sier Rishaug, og legger til: 

– Det er nok mange kommuner - kanskje særlig de som sliter økonomisk - som tror at det er lette penger å hente i en slik utbygging, og som tror at det vil være bra for kommuneøkonomien. Men det blir for lettvint, mener jeg. Eiendomsskatten er den eneste fordelen for en kommune i et slikt prosjekt, mens det vil ødelegge mye annet, sier Rishaug, og påminner om at kommunene har rett til å si nei til utbygging av vindkraft. 

–  Plan og bygningsloven gir kommunene hjemmel til å si nei, sier han. 

– Kjernekraft det beste alternativet

Heller enn å se til vind-, sol- eller vannkraft når kraftproduksjonen i Finnmark skal økes, mener Rishaug at det er på høy tid å vurdere kjernekraft som en reell mulighet. 

– Når vi ser hvilke naturinngrep som kreves for å produsere den energien vi trenger, tror jeg mange ser på kjernekraft som en mulighet, sier Rishaug, og legger til:

 – Vi har ikke mange alternativer for å fremskaffe den kraften vi vil trenge i Finnmark, dersom vi skal fase ut fossile brennstoff. Det er ikke noe særlig mer utbyggbar vannkraft, og med vindkraft kan man ikke regne med en stabil kraftforsyning. Atomkraft vil gi en jevn forsyning, sier Rishaug. 

Han vedgår at et kjernekraftverk forutsetter gruvedrift for å fremskaffe råvarene som trengs, samt trygg lagring av det radioaktive materialet. 

– Atomkraft er heller ikke uproblematisk, men det er det beste av alternativene vi står overfor, mener Rishaug. 

De siste par årene har det blusset liv i spørsmålet om kjernekraft i Norge, og Senterpartiet er ikke alene om å ville utforske muligheten i Alta - på fredag meldte Kronstadposten at Alex Bjørkmann i Alta Høyre ønsker at kommunen skal se etter et egnet sted for et kjernekraftverk. 

Et av prosjektene meldt inn til NVE er et kjernekraftverk ved Svartnes i Vardø kommune. Rishaug i Senterpartiet mener det er et godt tegn. 

– Det er en interessent som vil bygge ut kjernekraft i Vardø. Jeg synes det er bra om kommunen sier ja til prosjektet. Det er også særlig i Øst-Finnmark at det er kraftmangel, sier Rishaug, som mener Alta også er klare for en slik forespørsel: 

–  Vi stiller oss åpne for alle som vil til Alta, og tar gjerne en samtale med dem. Døra er alltid åpen og vi vil ikke lukke den før vi har vurdert saken grundig og nøye. Areal har man nok av i Alta, sier Rishaug.

– På tide å få kjernekraft på bordet

Rishaug mener at mye av motstanden til kjernekraft er basert på hvordan industrien fremstod for 20-30 år siden. 

– Dagens kjernekraftverk er ikke det samme som de var. Mange har sett på kjernekraft som pesten, men teknologien er ikke der lenger. Et kjernekraftverk i dag er like sikkert som nesten hva som helst annet, mener han.

Han mener at det nå er på tide å se på kjernekraft seriøst og vurdere hvilke konsekvenser teknologien medfører med tanke på naturinngrep, sikkerhet og pris: 

– Jo lengre tid vi bruker på å tenke på det, jo lengre tid går det før vi kan begynne å bygge. Nå må vi slutte å tenke, og begynne å planlegge. Så slipper vi å tenke i 20 år til, slik vi har gjort. Det er på tide å få det på bordet og materialisert, sier Rishaug.  

Og for at det skal kunne skje mener han at Stortinget må komme på banen og skape klarhet for både politikere og investorer: 

– Stortinget må ta en beslutning om hvorvidt vi ønsker å satse på kjernekraft, og hvilke incentiver vi vil gi til industrien. Det er vanskelig for en privat investor å begynne uten å vite hvilke rammebetingelser som gjelder.

Og dersom klare retningslinjer kommer på plass tror Rishaug at et kjernekraftverk kan stå klart allerede om ti år: 

– Det vil også ta lang tid om man går for andre alternativer, som vindkraft. For eksempel vil neppe Stjernøya-prosjektet kunne bli ferdig før 2027-2028. Et atomkraftverk kan stå ferdig i 2030-2032, særlig om regjeringen legger opp til et hurtigspor innen kraftindustrien, slik de har varslet, sier Rishaug.