Roger Blomkvist har drevet med data i nærmere 30 år. Nå har han virkelig fått testet sin kompetanse med sitt to år lange prosjekt. Her sitter han på «kontoret» sitt. – Litt rot må det være, da vet folk at man arbeider, flirer han. Foto: Julie Fredriksen

Roger Blomkvist utviklet et AI-system for å sortere ut pukkellaks fra vassdrag

Roger Blomkvist fra Eiby har jobbet med data i 30 år. For to år siden begynte han å forske på om det gikk an å lage et system som kan begrense bestanden av pukkellaks fra vassdrag. Det gjør han med bruk av kunstig intelligens.


Nå er maskinen klar, og Roger har fått tillatelse til å sette den ut i Mathiselva 1. juli.

– Enkelt forklart er dette en maskin som skal detektere pukkellaks og andre uønskede fiskearter, for så å fange de og sortere ut laksen, forklarer han.

Dette er en prosess som i dag gjøres manuelt, men da samles alle fiskene i samme merde, og man må ta ut laksen selv med håv.

– Det er en meget stor og krevende jobb, derfor er målet at dette skal kunne gå mest mulig av seg selv, sier han og legger til: – Jeg er med i Kåfjord Jeger- og Fiskerforening, og for to år siden kom det en stor invasjon av pukkellaks i Botnelva. Da hadde vi masse dugnadsarbeid hvor vi fanget pukkellaksen med garn. Vi fanget ca. 250 pukkellaks på et kast med garn, og når vi akkurat hadde fått ut alle så kom det en ny strøm med like mange av dem. Det virket håpløst med manuell fangst.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Det er i dette buret pukkellaksen skal fanges. Til venstre åpnes en dør slik at laksen kommer seg ut og opp i elva. Foto: Julie Fredriksen

Uønsket fiskeart 

På spørsmål om hvilke utfordringer pukkellaksen lager i vassdragene, er Blomkvist kjapp i replikken.

– Pukkelen hører ikke til i vår natur. Den hører til i Alaska, Nordøstlige Amerika og Stillehavet. Utfordringen med den fiskearten er at den dør etter den har gytt og da råtner den i elva og forurenser naturen. De passer ikke inn i vårt økosystem. I Alaska har de bjørner, ørn og andre dyr som fråtser i de døde fiskene. Her er dette ikke på plass. Vi tror ikke det går an å kvitte oss helt med pukkellaksen, men det går an å begrense den.

Tre viktige komponenter 

På en PC på «kontoret» har Roger en video av laks, pukkellaks og andre fiskearter, som gjentar seg selv.

– Maskinen detekterer hvor pukkelen er, og når den gjør det, åpner en dør seg opp og pukkellaksen fanges inne i buret. Hvis en laks kommer inn i buret, åpnes en annen dør og laksen går opp i elva.

Hvordan maskinen detekterer fiskeartene, bestemmes av at Roger har tatt over 1000 bilder av fisk. Jo flere bilder han har av dem, jo mer konkret er maskinen på å skille de ulike artene.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

AI-systemet detekterer hva som er pukkellaks med å registrere halen til fisken. Her peker Roger på en typisk pukkellakshale med flekker.

– Det er tre viktige komponenter for at dette skal fungere. Det er et AI-system som detekterer pukkelen på ned til 25 millisekunder. Et overvåkningssystem som filmer fisken til enhver tid. Det siste er et automasjonssystem som får alt til å gå av seg selv.

Pukkelen kommer i en to-års syklus og det vil si at det kommer en ny invasjon i år, og nå skal maskinen for alvor testes ut i vassdraget. Systemet har mobil app med varsling man kan sette opp og ellers følge med «live» hva som skjer i fella. Andre fordeler med systemet er at man får automatisk ført regnskap over hvilke arter og hvor mange av dem som har gått gjennom fella.

– Min far, Einar Blomkvist, har vært en lidenskapelig laksefisker og det har også min bestefar Peder vært. Min far har hatt laksetrappa i

Mathisfossen som sitt hjertebarn siden 1959, og nå går det faktisk laks opp der. Derfor installerte jeg en iPad med live video fra laksetrappa hos pappa i fjor. Da var systemet på testing i trappa. Da satt han på Alta omsorgsenter og fulgte ivrig med.

Systemet som det står nå er beregnet på mindre elver, men det er fullt mulig å skalere det opp til elver på størrelse med Altaelva.

Forsynes av strøm fra solcellepanel

Siden det ikke er 220V strøm ved munningen av Mathiselva var Roger tvunget til å fikse dette problemet selv.

– I den anledning har jeg utviklet et «offgrid»-system med stor batteri-

kapasitet som skal kunne tilføre 220V til datautstyret. Det er plassert på en kapellhenger med solpanel slik at driftstiden forlenges. Også fangstburet i elva trenger strøm og der har vi et mindre solpanel som via et batteri sørger for dette.

– Tilhengeren kan kobles fra systemet, slik at man kan kjøre den til lading uten at systemet går ned.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Roger har brukt to år på prosjektet sitt. Nå skal det for alvor testes ut. Foto: Julie Fredriksen

Imponerte marinebiolog

Roger inviterte sist helg en av Storbritannias ledende marinebio-

loger til Alta for å fiske i Altaelva gjennom NVIO’s veteranfiske event. Han var også her for fem år siden i forbindelse med et prosjekt knyttet til Tirpitz museet.

– Jeg spurte om han ville se på prosjektet jeg holdt på med, siden jeg kom frem at han var marinebiolog. Han ble veldig imponert og sa at han selv hadde jobbet med det samme i nesten 30 år, flirer han.

– Vi har samarbeidet litt etter det.

Storbritannia begynner å se pukkellaken komme og det vil nok bli et større problem der også hvis de ikke er tidlig ute med tiltak. Det er der min fiskefelle kan være med å gjøre en forskjell.

Avslag på støtte fra Miljødirektoratet

– Det ble dessverre avslag på søknaden om støtte fra Miljødirektoratet i anledning pukkellaks invasjonen, derfor har firmaet mitt, Blomkvist ITK as, måtte finansiert hele prosjektet selv, avslutter han.

Debatt
Kronstadposten oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.