For det er vel kanskje få som tenker over at deres søppeldunk faktisk er noens arbeidsplass?

– Hver søppeldunk er vår arbeidsplass. Det er ikke bare på bilen og på Stengelsmoen. Derfor må folk sørge for at vi har det bra på arbeidsplassen, sier renovatør Natalie Beckmann.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I bevegelse hele dagen

Natalie har vært renovatør for Vefas siden januar 2022. Flere timer av arbeidsdagen står hun bak søppelbilen i all slags vær, og håndterer hundrevis av søppeldunker rundt i kommunen. Det er en jobb hun trives godt med.

– Det er skikkelig fint å være ute i bevegelse hele dagen. Man får bedre balanse og styrke av å stå bak på bilen, og man bruker muskulatur som man ikke trudde at man hadde, flirer hun.

Men hun innrømmer at arbeidsdagen også kan være krevende. Dårlig vær, glatte veier, isete føre, nedsnødde og ikke minst utilgjengelige søppeldunker, kan være en skikkelig utfordring.

– Det ødelegger mye av dagen, og gir en dårlig følelse. Som regel har man et jevnt tempo og flyt gjennom hele ruta, men med engang man må hente en dunk som står nedsnødd ti meter unna, tar det bort energien, sier Beckmann.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Vi vet hvordan det er her oppe

En som kjenner seg igjen er Eirik Leinan. Han har hatt jobben i cirka seks måneder, og dette er et yrke han trives i. 

– Vi er ute hele dagen og får være i aktivitet, og har gode arbeidsforhold. Det beste med jobben er det fysiske. Her vet jeg at jeg har syv til åtte timer med aktivitet hver dag, sier Leinan. Han er i gang med sin første vintersesong som renovatør, og forteller at været kan være utfordrende.

– Jeg skal ikke lyve, været påvirker arbeidsdagen. Om sommeren er det solfaktoren som er det største problemet. Om vinteren er det glatt, kaldt og surt, men vi vet hvordan det er her oppe, nikker han med et smil.

Tidvis en utakknemlig jobb

Karl-Anders Devik-Lauritzen er sjåfør for Vefas, en stilling han har hatt siden august 2021. Han er klar over hvilken viktig rolle han og de andre renovatørene har for byen.

– Det er en viktig oppgave man utfører. Søpla blir ikke borte av seg selv. Noen må fjerne den, og det er til tider en rimelig utakknemlig jobb, sier Karl-Anders, som opprinnelig er fra Skjervøy.

Som sjåfør på søppelbilen har Devik-Lauritzen mange oppgaver. I førersetet har han flere skjermer han må følge med på, samt huske ruta.

– Vi må kjøre til absolutt alle hus. Jeg er ikke fra Alta og flyttet hit i 2018, og jeg må ærlig innrømme at jeg ante ikke at Alta var så stor. Alta er mye større enn hva folk tror. Det er utrolig mange veier og boliger i Alta og omegn, flirer han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Passer på sine medarbeidere

Til tross for at han har mange skjermer å følge med på, er Karl-Anders klar på hva som er hans viktigste oppgave. Nemlig å passe på hans medarbeidere. Han forteller at de ikke bare har enkle arbeidsvilkår, spesielt om vinteren.

– Folk må være flink til å måke og strø rundt dunkene. Vi har to som er ute nå med skade på grunn av at det ikke har vært strødd rundt dunkene. Det er en ganske tung fysisk jobb det renovatørene gjør, sier han.

– Dunker kan være nedsnødd, frosset fast og mer. Vi har noen problemer inn imellom, men vi prøver å løse det etter beste evne. Det har hendt at vi har kommet til søppeldunker som står frosset fast i 20 centimeter is, hvor vi bare må gi opp, legger han til.

– Er folk flinke til å legge til rette for dere?
– Folk generelt sett er flinke til å rydde unna, men det vi ønsker er at de tar dunkene ut av dunkhusene de dagene vi skal renovere. Vi håndterer alt fra 400 til 600 dunker per rute per dag, og vi har to ruter om dagen normalt.

– Folk tenker at det bare er deres dunk som står litt vanskelig til, men vi håndterer minimum 600 dunker hver dag, så det er ikke bare den ene dunken, legger han til. 

Karl-Anders anbefaler også folk å plassere dunkene med ryggen ut, slik at det blir enklere for renovatørene. Men han har også en oppfordring til bilister som møter på søppelbilen i arbeid.

– Ikke press forbi oss når vi holder på. Hvis jeg sperrer veien så er det en grunn til det. Jeg bruker lastebilen for å sikre mine medarbeidere. Hvis jeg synes en situasjon er uoversiktlig, så kan jeg sette bilen på skrå og blokkere veien, slik at de kan jobbe trygt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Prøver å få opp sorteringsprosenten

Men renovatørene har også flere arbeidsoppgaver enn å bare hente søpla. En av dem er å sjekke innholdet i dunkene.

– Vi prøver å få opp sorteringsprosenten på søpla, fordi folk dessverre er litt dårlig på det, sier sjåføren.

Da vi var med renovatørene på oppdrag ble det blant annet delt ut to gule kort. Én av dem var for usortert avfall i søpla, som ble oppdaget av en av renovatørene.

– To gule kort gir rødt kort tredje gangen. Da tømmer vi ikke søpla, og dunken blir stående. Da må beboeren ringe oss og bestille sortering.

For svak sortering er noe som går igjen – og som gjør arbeidshverdagen vanskeligere. Vefas har også avdeling i Kautokeino og Øksfjord som sørger for renovasjon i kommunene Kautokeino, Loppa og Hasvik. Der har de samme utfordringene som i Alta.

– Jeg synes det er ganske dårlig sortering generelt i hele Alta, og det vi gir mest avvik på nå er usortert avfall. Noen vrenger ikke posen engang, og kaster også glass og metall i vanlige poser. Det er skummelt fordi det er det vi håndsorterer på bandet, og kan kutte oss på. Men det tror jeg er ting folk ikke tenker over, forteller Natalie avslutningsvis.

Her kan du lese hvordan du sorterer riktig!