Fremtidens behov for ren og ny energi handler, etter det jeg ser fra media og den offentlige debatten, i stor grad om å bygge ut vindkraft. Ja, det virker som om vindkraft er den eneste og endelige løsningen. Før 2022 hadde jeg hatt et relativt avslappet og distansert syn på hvilke konsekvenser noen vindmøller faktisk har for naturen. Dette var riktignok før september 2022, da jeg besøkte Storheia vindkraftverk i Åfjord, som er en del av Fosen vindpark. Det store irreversible naturinngrepet som var gjort for å realisere vindkraftverket, og det visuelle inntrykket av 80 vindturbiner i bevegelse, ble det sterkeste negative naturinntrykket jeg noensinne har opplevd. Naturinngrepet og det visuelle inntrykket av Forsvarets skyte- og øvingsfelt i Halkavarre (Porsanger), som er et av Norges største skyte- og øvingsfelt, blir for meg heretter «en ripe i lakken». Mitt spørsmål etter dette ble: Hvilke alternativer finnes for å løse fremtidens kraftbehov? Er virkelig vindkraft det eneste alternativet? Jeg ser at det fra Stortinget i april 2023 ble fremmet en sak om å «Utrede behovet for kjernekraft i Norge og mulighetene for å bygge ut kjernekraft». Denne saken ble, etter det jeg ser, fra regjeringens side møtt med at «det for regjeringen ikke er aktuelt å gå videre med planer for kjernekraft i den norske kraftforsyningen», og at «utviklingen internasjonalt følges nøye». Etter selv å ha søkt informasjon om hvordan moderne atomenergi produseres, miljøkonsekvenser, effektivitet og risiko, synes jeg denne energiformen hadde fortjent en bedre sorti fra en ansvarlig regjering. Når regjeringen i ettertid har fortsatt med å valse ut stor satsing på vindkraft uten selv å ha bidratt til en reell debatt om alternativer, føler jeg meg forulempet både som politiker og borger. Er det virkelig slik at vi ikke er kompetente til å diskutere alternativer, er det grønne skiftet så komplisert at debatten må forbeholdes topp-politikere og byråkrater på internasjonale klimatopp møter, ja jeg bare spør. Her mener jeg regjeringen kan være i ferd med å begå et historisk feilgrep, der resultatet kan bli unødvendig store naturinngrep, fordi en ikke viste evne til å vurdere alternativer. Ulf Tore Johansen,
Parlamentarisk nestleder for Nordkalottfolket på Sametinget
