NSR har skaffet seg en maktbase som for de fleste må oppfattes som uvirkelig. Gjennom sin tvilsomme manipulering av norske myndigheter og FN klarte de å få etablert den samiske befolkningen som en av verdens urbefolkninger. For NSR gjelder det i all hovedsak de samene som driver med reindrift. De kunne ikke dokumenter at reindriftsutøverne kom først til Norge, men erstatte denne vesentlige mangelen med at de bodde der da grensene ble trukket opp mellom landene i 1751, selv om også en slik påstand er tvilsom. På denne tiden var det en flertallsbefolkning som allerede befolket landområdene. Til tross for dette har en del av den samiske befolkningen, 990 personer (som arbeider i reindriften) i praksis sikret seg makt over 40% av landarealene i Norge og opp mot 100% av arealene i Finnmark. Selv med dette bisarre faktum er det ingen offentlige myndigheter eller rettsinstanser om tør å stille spørsmål med konsekvensene av en slik virkelighet. Politikerne er virker helt maktesløs og de som tilhører venstresiden i politikken er de mest bevistløse. Lars Haltbrekken blir blank i øynene når han snakker om reindriften som den undertrykte befolkningen. Han er ikke klar over at disse 990 personene har enormt mye mer politisk makt enn alle de som flytter til Sveits. Ser en bort fra uenigheter om behovet for utbygging av infrastruktur, utslippsfri kraftutbygging, gruvedrift og annen bruk av naturen, er konfliktene i Finnmark i stor grad en konflikt innad i det samiske miljøet. En stor del av de som ønsker vindmøller i Lebesby er samer. Det samme kan en si om kraftlinjer, gruvedrift og gangveier i Hammerfest. Dersom disse tiltakene ikke blir gjennomført, truer det arbeidsplasser og velferd for langt flere samer enn de familiene som driver reindrift i området I den offentlige debatten benytter journalister og aksjonister urbefolkningsmakten til reindriften for å legge kraft bak sine egne argumenter. Skal det bygges en kraftlinje som journalisten er mostander av blir det tyngste argumentet menneskerettighetsbrudd for urbefolkningen. Det samme argumentet er blir hyppig benyttet av de som er imot vindkraftutbygging eller gruvedrift. På den måten er de med på å understøtte en politikk som på sikt vil eskalere konflikter som er til skade for hele samfunnet. Skulle urbefolkningen i for eksempel Australia, som faktisk var de første som bebodde kontinentet, hatt de samme rettighetene ville de ha bruksretten til hver kvadratmeter i landet. Det samme ville være tilfelle for indianerne i USA. Alle skjønner at slike rettigheter for en folkegruppe i et land både er og bør være en umulighet. NSR bygger det vesentlige av sin politikk på disse ville ideene om en yrkesgruppes særskilte rettigheter. De kjører denne uforsvarlige linjen ovenfor alle politiske organer i Norge samt FN-organisasjonene. I tilegg brukes rettsapparatet gratis mot landets øvrige innbyggere. Dersom det ikke skjer en endring i denne politikken vil det ende i en katastrofe, som først og fremst vil ramme det samiske samfunn. Det samiske samfunn er tross alt totalt avhengig av å få de fleste av sine ressurser fra flertallsbefolkningen. Ole Simonsen
Ole Simonsen. Foto: Håkon Nilsen
–⁠ NSR sin surrealistiske maktbase
– Ser en bort fra uenigheter om behovet for utbygging av infrastruktur, utslippsfri kraftutbygging, gruvedrift og annen bruk av naturen, er konfliktene i Finnmark i stor grad en konflikt innad i det samiske miljøet, skriver Ole Simonsen i dette innlegget.