Ungdommer tester grenser hele tiden. Sånn skal det være. Men når grensene som testes er over det som samfunnet kan akseptere må det reageres. Sånn skal det også være. I det siste har det vært mange eksempler på hensynsløs adferd i trafikken. Det steiles, kjøres for fort, uten lys, i feil veibane, på rabatter og så videre. Dette er ikke testing av grenser, det er imot veitrafikkloven. Hensynsfull, aktpågivende og varsom skal kjøringen være, dette er en del av grunnopplæringen og også en del av det politiet skal reagere på. Du må altså regne med konsekvenser om du bryter reglene, og i dette tilfellet loven.
Stort sett går det bra. Og det er jo flaks. Det skal ikke så mye til før det ikke går bra. Litt ekstra adrenalin som pumper og blender oppmerksomheten din og du glipper på en bevegelse. Kanskje så du ikke gamla som skulle over veien. Jeg vet ikke hvor mange gamle mennesker som farter til fots langs veien, men svaret er i alle fall ikke null. Kanskje holder du på med mobilen, snapper og filmer og dokumenterer hvor dristig du er. Det er sannelig dristig, og jeg kjenner mange ungdommer som har fått kjenne på akkurat hvor mye krefter det viser seg å være i en ATV, UTV, mopedbil og bil. Det er mye mer enn hva kroppen egentlig tåler, men som regel har det gått bra det og. Ungdommer har visst mye flaks. Jo yngre du er, jo mer smidig er du og beinbygningen er også mykere. Smeller det, så blir det en trøkk, men kanskje brekker det ikke bein. Du blir øm og blå og forslått, kanskje hjernerystelse. Ikke for det, jeg har sett både brudd og sår hos ungdom. Men gamla, hun har ikke den fysikken.
De minste barna har ikke reaksjonsevne og en godt nok utviklet trafikkforståelse til å skjønne når det kan gå galt. Jeg har kjørt bil i snart 30 år og innimellom lurer jeg på om jeg også har god nok trafikkforståelse. Jeg kan ane fred og ingen fare inn mot en rundkjøring, der alle brukte å følge reglene. Det får pulsen opp når du i mopedbilen kommer susende og ikke viker som du skal. Jeg er mye tyngre enn deg i min bil enn du kan stå imot i lettmetallet du er pakket inn i. Jeg vil ikke skade deg, men det har vært nære på noen ganger.
Jeg har også kommet først til ulykkessted der en UTV veltet. Det var ikke noe pent syn, og det ble mye styr for henne som hadde knust tennene sine i asfalten og brukket skulderen. Ja, det var forferdelig vondt, hun måtte få sterke smertestillende, sånt ordner helsevesenet. Men tennene dine, det er ikke så enkelt. Så vet du det. Nå er vi der at samfunnet reagerer. Vi kan ikke ha det sånn at noen individer skaper frykt for å ferdes langs veien. Det må bli konsekvenser av det. Politiet har mulighet til å beslaglegge kjøretøy. Det synes jeg de skal gjøre mer av. For det er ikke så stilig å labbe eller sykle til skolen som det er å kjøre. Kan egentlig se for meg at beslaglegning av kjøretøy skaper litt utfordringer for foreldrene også.
Egentlig skrev jeg dette til ungdommen. Men jeg vet ikke om de leser det. Så jeg avslutter med å henvende meg til foreldrene. Jeg tror at denne typen adferd er et symptom på noe. Hva det er et symptom på må du nesten finne ut av selv. Ta en prat, ikke bare en gang, men ofte. Vis at du er der som en voksenperson som vil dem vel og de kan stole på. Det er viktig at ungdommene kan komme hjem også når de har gjort noe galt. Plutselig en dag kommer de ikke hjem. Solveig Jensen, Lektor i videregående og lokalpolitiker for Alta Høyre
