I en tid der ytre høyre er på fremmarsj på begge sider av Atlanteren, er det bekymringsverdig at Høyre, Venstre og Mdg vil flytte mer makt og ressurser til Brussel. For å bekjempe ekstremisme og bevare et fritt samfunn, må vi lytte på folk og ta deres bekymringer på alvor ved å flytte makt og ressurser nedover og utover i hele landet, ikke sentralisere det til Brussel.

Nesten hver fjerde EU-velger stemte på høyreradikale partier. I land etter land griper de makten. Nå står kampen om EUs nest mektigste land. Pilene peker i feil retning på kontinentet.

Til tross for et lettelsens sukk av politiske kommentatorer i Norge over at sentrum holdt etter Europaparlamentsvalget, er det store bildet i EU at unionen flytter seg til høyre. Langt til høyre. I løpet av våren har Geert Wilders dannet flertall for en regjering i Nederland, ytre høyre har gått frem i Portugal og presidentvalget i Slovakia gikk til en støttespiller av landets statsminister som følger Orbans oppskrift. I EU-valget fikk ytre høyrepartier nesten 50% av stemmene i Polen (Til tross for fremstillingen i norsk media av at sentrum vant valget, fikk Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) og Konfederacja som ligger til høyre for dem igjen, til sammen 48%) og Ungarn, samt ble størst i blant andre Belgia, Italia, Østerrike og Frankrike. 

I nettopp Frankrike indikerer meningsmålingene på at Le Pen & co kanskje kommer til å overta regjeringsmakten etter valget. Alternativet er en venstreallianse, som selv om de er mye mer sympatiske, går inn for radikale brudd med dagens politikk. EU drives som regel frem av tysk-fransk enighet. Nå er det panikk i Tyskland for en seier for Nasjonal Samling. Med en seier i Frankrike, vil regjeringer dominert av ytre høyre ha blokkerende mindretall i Rådet i EU som kreves for å vedta nye EU-regler. Statsministerkandidaten til Nasjonal Samling har også mange problematiske utspill i forhold til EUs og Frankrikes støtte til Ukraina.  

Det er skummelt å tenke på at en slik forrykning i EUs politiske landskap skjer i etterkant av en periode der pengene i EU-landenes statskasser har sittet løst. Franske politikere går til valg på å bryte EU-regler for å senke strømprisen. Kjøpekraften er redusert. Distriktene er akterutseilt. Etter inflasjonen og elendig vekst skal EU nå etter planen returnere til innsparingspolitikk. Frankrike, sammen med andre euroland, har nylig fått påpakning av EU-kommisjonen for manglende realistiske budsjetter ifølge EUs rammeverk for slik. Tysk budsjettdisiplin må følges i fravær av felles fiskalpolitikk. Det samme kan fort skje for EUs budsjetter for å få råd til sentralisering i industripolitikken og forsvarsindustrien. Tyskerne ønsker å følge Høyres linje på EU-nivå med kutt i landbruksstøtte og regionalpolitikk. I stedet for å flytte makt nedover i systemet og tilrettelegge for frivillig samarbeid, er EUs svar alltid mer fri flyt, innsparing og sentralisering av makt. Slikt avler avmakt og mer ekstreme løsninger.

Bengt Fasteraune Stortingsrepresentant i Forsvarskomiteen, Senterpartiet