Jeg har fulgt sykehusdebatten i mange år, og har ikke hatt nevneverdig behov for å ytre min mening i debatten som har foregått. Den senere tid har det imidlertid kommet fram opplysninger som har gjort min meningstrang noe sterkere.
Innledningsvis - la meg presisere: Mitt krav er IKKE at vi skal ha et sykehus i Alta på bekostning av sykehuset i Hammerfest. Jeg har vokst opp i Hammerfest med en mor som har jobbet der, og jeg har bare positive erfaringer med sykehuset som datter, pårørende og pasient. Jeg har venner og annen familie som jobber der i dag, og jeg vet at de trives på en hyggelig arbeidsplass. Jeg har fortsatt mange venner i Hammerfest, og jeg vet at etter dette innlegget vil de fortsatt være mine venner. En av grunnene til at jeg ikke har ønsket å ytre min mening er blant annet for ikke å tråkke mine folk i byen på tærne, det ønsker jeg fortsatt ikke å gjøre. Nå har det den senere tid kommet fram opplysninger om hvordan helseforetaket styres av sterke krefter, som er villig til å gjøre hva som helst for å sikre drift av Hammerfest sykehus. Jeg forstår at det er viktig, jeg gjør det. Men når viktige rapporter hemmeligholdes, og når styret håndplukker nye medlemmer som jobber for «byen» blir jeg betenkt. Tilliten begynner å rakle, og det kan jeg skrive under på at er vanskelig.. Et helseforetak skal jobbe for ALLE innbyggerne i sin region. For meg virker det nå som foretaket jobber for å bevare Hammerfest sykehus for enhver pris, og det har fått sin fulle velsignelse fra øverste hold på Løvebakken i alle år. Det er for meg en gåte at Norge, med sine folkevalgte, kan styre helseforetakene etter en modell som kjører kvaliteten på tjenestene i grøfta. Et helseforetak skal sikre menneskene, helsa vår og sørge for at vi fortsetter å føle oss trygge. Da jeg flyttet til Alta første gang i 1996 var det omtrent 17.000 innbyggere, om jeg husker riktig. Nå er vi nærmere 22.000 stykker. Samfunnet har endret seg. Den konsekvensutredningen politikerne i Alta ba om før utbygging av nye Hammerfest sykehus ble glatt oversett, til tross for at vi vokser. Sykepleierutdanningen i Hammerfest sliter med å få søkere, sykehuset sliter med rekruttering av stabil arbeidskraft og bruker ENORME summer på vikarbyrå. Sykepleierutdanningen i Alta sprenger alle skalaer, og alt tyder på at Alta ikke vil ha problemer med å rekruttere og beholde riktig fagfolk. Det har stor betydning både for budsjett og kvalitet på tjenestene, det skjønner alle.. For noen år siden leste jeg at 13 % av Helse Nord sitt budsjett var til transport av pasienter. Vi er mange i Alta og omegn som spiser av den posten. Det er mange penger som kunne vært brukt på direkte pasientbehandling. I et samfunnsøkonomisk perspektiv kan vi også ta med reisedøgn, fravær fra jobb (vi er mange her som mister en hel arbeidsdag på grunn av et legebesøk som mange ganger varer bare 5-10 minutter). Det blir dyrt for samfunnet. Jeg er klar over at alle utenom Hammerfestingene må reise langt, poenget mitt er at vi er så mange! Å kutte i dagkirurgien eller fødetilbudet er stikk imot all fornuft. Da jeg gikk gravid med tvillinger måtte jeg sitte i mange timer i kollonnekø på vinterstid, dere kan jo selv tenke dere hvor festlig det var å tisse i sneskavla med den magen.. Når det nærmet seg fødselen måtte jeg være to uker på sykehuset, ikke nødvendigvis fordi jeg var syk. Men fordi jeg føder fort, og ville ikke hatt sjans å rekke fram om fødselen startet mens jeg var i Alta. Hadde veiene vært stengt (som de ofte er i februar), kunne det blitt krise! Den korte tiden dagkirurgien har vært i Alta har familien min rukket å ta den i bruk, det var en kjærkommen løsning for en som ikke hadde lyst å reise bort i en allerede vanskelig tid.
