Illustrasjonsfoto. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Livet i den digitale åkeren kan neppe være særlig bra

– Livet i en den digitale åkeren kan neppe være særlig bra. Jeg har også endret meg. Jeg har begynt å føle meg utilpass når jeg ikke har noe digitalt å se på, skriver Þekkja.


Du leser nå en meningsartikkel, som kun gir uttrykk for skribentens egne meninger og holdninger. Du kan sende inn kronikker, menings- og debattinnlegg til [email protected].

Þekkja. Foto: PrivatHundre og førtifire.

Visste du at vi bruker over tolv år av livet på å se på mobilen og at dette tallet er økende?

Livet med nesen vendt inn mot mobilskjermen foretrekkes altså i større og større grad enn de fysiske omgivelsene som er rundt deg.

Til og med egne småbarn må lære seg og bli satt i den digitale skygge.

Samtidig opplever stadig flere mental gangsperre som slår ut i søvnproblemer, depresjon og usunt tankespinn.

De yngste er her i flertall.

I et lett tonefall kan man mene at det digitaliserte og høyeffektive samfunnet med rik tilgang på informasjon både ødelegger folkehelsen og naturen.

Det mener jeg burde være tema som opptar langt flere enn meg.

Ansikt til ansikt, kinn mot kinn, stillhet og sunn alensomhet der øyne, ører og sinn får fred kan fort bli en helt avgjørende resept.

Hundre og førtifire måneder år av livet snappende fra en informasjonskanal til den neste, mange ganger med mangelfull helhet eller til og med uforståelig innhold gir egentlig liten mening.

Kult snapt kanskje, men også voldsomt utmattende.

Det selges nesten to millioner nye mobiltelefoner i Norge hvert eneste år.

Hjemmene våre er fylt med smarte installasjoner og transportårene bytter ut elektronisk utstyr i en helt absurd hastighet.

Energityvene herjer vilt med samfunnet, mens vi lader hardt med den aller nyeste app.

Livet i en den digitale åkeren kan neppe være særlig bra.

Jeg har også endret meg.

Jeg har begynt å føle meg utilpass når jeg ikke har noe digitalt å se på.

Kosen med tankevandring der sinnet beveger seg uten korreksjon begynte å bli rart.

Nesten så man ikke fikk til å bevege sinnet i stillhet.

For egen del ble dette et helt avgjørende vendepunkt.

Jeg tar digitale pauser. Lange digitale pauser. Jeg sparer både meg og selv om naturen jeg omgir meg med.

Det er vinn – vinn.

Hvis vi klarer oss med seks år mobiltid, eller syttito måneder vil naturavtrykket reduseres med det samme.

Vi lærer oss å bevege tankene igjen, gjenlærer ansikt til ansikt samtalene og beviser at mennesket kan ta tilbake makten.

Ha en lavstrålende kveld med fri fra digitale snoker som bruker deg og dine til å fremme enda mer energikrevende reklame.

Just saing.

Þekkja

Debatt