Fra læstadiansk storforsamling i Alta i sommer. Illustrasjonsfoto. Foto: Martine Arnesen

–⁠ Læstadianerne har etter min mening hatt stor betydning for Alta sin befolkningsvekst og positive utvikling

– Det står stor respekt av det grundige arbeidet forfatterne har lagt ned i dette verket. De behandler læstadianerne med respekt. Jeg vil anta at boka blir et standardverk om norsk læstadianismes historie i årtider framover, skriver Ommund Heggheim om boka Læstadianismens historie i Norge.


Coverer til boka Læstadianismens historie i Norge.Dette er ingen bokanmeldelse.  Jeg er ikke kvalifisert til å lage bokanmeldelser, men jeg har lyst til å omtale en bok jeg tykker om. Det er boka «Læstadianismens historie i Norge».  Det er tre forskere ved Universitetet i Tromsø som har gitt ut boka. En er professor, en førsteamanuensis og en er pensjonert førsteamanuensis. Alle tre har arbeidet med forskning på læstadianismen i mange år. Forfatterne heter Bengt-Ove Andreassen, Rolf Inge Larsen og Roald E. Kristiansen. For mange av oss er de kjente personer.

I vårt land er vi velsignet med mange store og brede folkebevegelser. Idrettsbevegelsen er vel den største. Her nord er læstadianismen en stor folkebevegelse som har preget Nordkalotten, landsdelen, Finnmark og ikke minst Alta. 

Alta har gitt navnet til en av de tre store retningene innenfor dagens læstadianisme. De tre retningene er Altaretningen, Lyngenretningen og De førstefødte.

Boka tar for seg hvordan de tre retningene har utviklet seg fra Lars Levi Læstadius levde og virket fra midten på 1800-tallet og fram til i dag. Vi får grundig kjennskap til Læstadius. Vi får være med på vekkelsens første år og fram til i dag. Vi får kjennskap til hvordan de tre retningene skiller lag. Vi får i noen grad kjennskap til det teologiske innhold og organisatoriske sider ved de tre retningene. Vi får kjennskap hvor de geografisk er plassert. Vi får omtale av deres mange predikanter, møtevirksomhet og aktiviteter. Vi får også innsikt i de mange uenigheter og stridigheter som bevegelsen har vært preget av.

Ommund Heggheim. Foto: Håkon NilsenFor oss som bor og lever i Alta, er det interessant at Altaretningen er grundig omtalt og behandlet. Vi hører om predikantene før vår tid, vi leser om predikanter i vår tid som vi kjenner og vet om selv om jeg sjelden er deres tilhører. Altaretningen er omtalt fram til år 2022. Vi får høre at det gamle bedehuset på Elvebakken er revet og nytt er påbegynt!

Læstadianerne har alltid interessert meg fra jeg kom til Alta på slutten av 60-tallet. Læstadianerne har etter min mening hatt stor betydning for Alta sin befolkningsvekst og positive utvikling. En ting er de barnerike familiene, men mer viktig er at de gjennom generasjoner har preget vårt næringsliv. De er arbeidsomme, initiativrike og full av entreprenørskap. Dette er en arv fra kvænene og læstadianismen som Alta bærer med seg. En stor og viktig arv!  

Det står stor respekt av det grundige arbeidet forfatterne har lagt ned i dette verket. De behandler læstadianerne med respekt. Boka er lettlest, i alle fall for den som kjenner til litt av historien fra før. Den kan leses fra perm til perm, slik jeg har gjort, men den fungerer også godt som oppslagsverk. Jeg vil anta at boka blir et standardverk om norsk læstadianismes historie i årtider framover.

Ommund Heggheim

 

Debatt