«De siste årene har vi sett en ny kultur vokse frem. Flere hevder å være krenket, enten på vegne av seg selv eller andre. Krenkelseshysteriet må bekjempes med ytringsfrihet.»

Ordene ovenfor er ikke mine – de er innledningen til en resolusjon vedtatt på Fremskrittspartiets landsmøte i mai 2021 – men jeg synes jo de passet svært så godt etter at Alta FrPs Tonje-Martine Nerdal kom med sin nokså nedlatende refs av «eldre menn som har lite å gjøre».

Nerdals utblåsning kom altså etter mitt debattinnlegg med tittelen «Høyre og kutt i helsetjenestene i Alta». For dem som ikke har fått det med seg; innlegget mitt var svar på et innlegg fra Finnmark Unge Høyres leder Leander Svea, der han skrev at det skal være lov å synes at noen kutt bør revurderes, men da må man faktisk komme med et alternativ.

Det var jeg faktisk helt enig med ham i, så derfor tok jeg ham på ordet og ba om at han selv måtte følge opp sin egen oppfordring til andre; være litt mer konkret og fortelle oss velgere hvilke helsetjenester han og Finnmark Unge Høyre vil gå inn for å kutte? Deres alternativ, for å bruke hans egne ord.

Det mener jeg er å ta ham og hans engasjement på alvor. Men det synes visst ikke Nerdal, hun ble tydeligvis krenket; i sitt svarinnlegg til meg kritiserer hun «den eldre garde» som angivelig «går i strupen på oss unge i media», som hun uttrykker det. Det å være ung i politikken er tøft. At den eldre garde velger å sparke bein på unge politikere på denne måten synes jeg er både dumt og feigt, skriver hun.

Nå har jeg jo registrert at Nerdal i ettertid har vært ute på en aldri så liten rotur og beklaget at det dessverre ikke kom godt nok frem i hennes innlegg at store deler av hennes kritikk er rettet mot det som skrives i kommentarfeltet under innlegget mitt. Men heller ikke der klarer jeg å finne noen som «går i strupen» på unge politikere. Min påstand er at hun nok både i avisenes kommentarfelt og ikke minst på Facebook vil finne langt flere sinte og ufine ytringer fra sympatisører av hennes eget parti. Både eldre og yngre menn.

At det kan være belastende å engasjere seg politisk og stå frem med sine meninger er det dessverre ingen tvil om – det gjelder nok både for unge og eldre av begge kjønn. Så får vi alle gjøre vårt beste for å legge vekk usaklighetene og heller dyrke frem ytringsfriheten og folkeskikken. Å ty til latterliggjøring av samfunnsengasjerte eldre, som Nerdal forsøker seg på i innlegget sitt, er nok ikke et godt bidrag i så måte.

Også Alta Høyres Hege Christin Bjørkmann føler seg tydeligvis krenket på ungdommens og eget partis vegne: «Når det kommer til hvem som tør å stille til valg og engasjere seg politisk, spesielt om du er ung eller ny i politikken, legger i alle fall ikke Leinan med dette opp til at det blir enklere å rekruttere folkevalgte fremover om du blir angrepet for å prøve å vise ansvarlighet og engasjement», skriver hun i et innlegg. Og hvor hun har det fra at jeg har avfeid dem som «motstandere av helse» er sannelig ikke godt å si. Den spissformuleringen tror jeg må ha oppstått i hennes eget hode i jakten på et billig poeng – fra meg kommer den i alle fall ikke.

Debatt er viktig. De politiske uenighetene er naturlig nok mange og store om ulike tema – ikke minst om helsepolitikk – og diskusjonene går høyt, både blant folk flest og mellom partiene våre. Heldigvis. Det er demokrati i praksis. Men da må man også tåle uenighet og vanskelige spørsmål uten å dra frem krenkekortet, som Nerdal og Bjørkmann gjør her. Et heller mislykket forsøk på hersketeknikk fra de to, vil jeg vel si – og slett ikke et bidrag til en fornuftig dialog og en opplyst debatt.

At jeg ikke er en stor beundrer av Fremskrittspartiets politikk er neppe noen hemmelighet, men når det gjelder den nevnte resolusjonen deres tror jeg jammen de hadde rett, for en gangs skyld. Krenkelseshysteriet ser ut til å ha fått solid fotfeste både i deres egne og Høyres rekker…

Magnar Leinan