Som representant for to private barnehager har jeg stilt på sidelinjen som inhabil når saken har vært behandlet i politiske fora. Jeg velger derfor i denne kommentaren å ta de private barnehagedriverne sin hatt på.

Først vil jeg si at jeg med undring ser at ledere (barnehagestyrerne) i Alta kommune, offentlig går ut og skaper en front mot de private barnehagene i Alta.  Som om det løser den nasjonale krisen som kommune-Norge står i når det gjelder å rekruttere til barnehageyrket.

De private styrerne har unnlatt å nedsnakke kommunens barnehagetilbud, men med rette bedt om rettferdighet og likebehandling når kommunen planlegger omfattende og konkurransevridende tiltak.

Rundt 56% av barna i Alta kommune har plass i en privat barnehage. De kommunale barnehagestyrerne har gjennom avisinnlegg og sitt brev til kommunepolitikerne bedt om at det blir opprettet et eksklusivt tiltak for ansatte som har ansvar for 44% av barna i Alta kommune. Opprinnelig var dette planlagt iverksatt gjennom et politisk vedtak som var utformet slik (første avsnitt i sak til formannskapet 8.mai 2024): 

Alta kommune vedtar en prøveordning der ansatte som jobber i 100 % fast eller 100 % vikariat på avdelinger i kommunale barnehager får tilbud om 80 % stilling med 100 % lønn.

Formannskapet gjorde et annet vedtak enn det foreslåtte.

En slik ordning har flere svakheter ved seg:

- For det første så har ikke Alta kommune råd til å innføre en slik ordning. Flere enn meg har regnet på kostnadene ved et slikt tiltak. Gitt at alle i 100% stilling – fast, eller vikar, skulle ha gjort seg nytte av tilbudet ville det hatt en årsvirkning for Alta kommune på minimum 16,5 Mill. kroner. Skulle ordningen ha blitt gjort gjeldene for de private barnehagene også, ville det ha totalt kostet minimum 37 millioner kroner. 

- For det andre så er tiltaket svært dårlig faglig begrunnet. Alta kommune må følge pedagog- og bemanningsnormene som UDIR stiller til barnehagedrift. Skulle kommunen klare å drive innenfor disse normene, måtte nye personer ha blitt ansatt for å fylle bortfallet av 20% fraværet til de fast ansatte. Barna må da forholde seg til flere nye personer, hvilket jeg ikke vil tro er ønskelig sett fra et faglig ståsted. Resultatet vil være at barnehagene har opprettholdt sin grunnbemanning, men til en betydelig høyere kostnad.

- For det tredje lurer jeg på om det foreslåtte er i tråd med heltidskulturen og ivaretakelse av kvinneyrket å kun tilby 80% stilling slik vedtaket la opp til. Dette vil ikke være en lovfestet permisjon som for eksempel svangerskap og annen omsorgspermisjon. Jeg har ikke full oversikt over hvordan lønn innrapporteres til A-melding og pensjonsordninger i den kommunale sektor, men jeg kan se for meg at dette blir problematisk all den tid pensjons opptjening knyttes til stillingsstørrelse og lønn.

Så tilbake til oppropet fra de kommunale barnehagestyrerne. Her framsettes det påstander som etter mitt syn er ukorrekte og som kun er egnet til å skape en front mellom de kommunale og private barnehagene. Dette trenger vi ikke i Alta!

Det bygges opp rundt en argumentasjon om at økonomien i de private barnehagene er bedre enn i de kommunale barnehagene, og at de private dermed har mulighet til å iverksette konkurransevridende tiltak for å rekruttere.

Sannheten er at de private barnehagene går igjennom den samme krisen som de kommunale barnehagene – vi er i samme båt! Forskjellen er bare at driftsrammen for de private barnehagene er gitt og kan ikke endres på. Kommunen fastsetter hvor mye den private barnehagen skal få. De kommunale barnehagene kan som andre virksomheter i kommunen ha et overforbruk. Erfaringen er at dette dekkes opp av budsjettreguleringer, salderes i årsavslutningen eller bakes inn i neste års budsjett.  De private barnehagene har ikke rom for å gå ut over sin budsjettramme. 

Alta kommune har brukt konsulentfirmaet Agenda Kaupang i tidligere prosesser og festet lit til deres leveranser. Vi må derfor gå ut ifra at rapporten som Agenda Kaupang leverte i juli 2023 med tittelen: «Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige» er til å stole på. Rapporten slår fast at de private barnehagene sparte kommune Norge for 4,9 milliarder kroner i 2022. For de seks årene rapporten dekker konkluderes det med at besparelsen totalt er på 20,43 milliarder.  Min påstand er at det er en umulighet å kunne drive så mye billigere og samtidig gi bedre lønns og arbeidsvilkår enn det offentlige. Det vi vet er at mange private barnehager har billigere pensjonsordninger enn kommunene. Jeg anbefaler alltid våre ansatte å se på helheten av arbeidsforholdet når de sammenligner lønnsforhold. Pensjon er et viktig parameter her.

Tonen i skrivet og påstandene fra de kommunale barnehagestyrerne overfor de private barnehagene er ny i Alta kommune. Gjennom over 30 år har jeg opplevd at samarbeidet har vært godt mellom kommunal og privat barnehagedrift. Dette er nytt og en skremmende utvikling. Sitat fra skrivet:

Barnehagene i Alta er gode! Vi er gode på kvalitet og gir gode tilbud til barn og foreldre! Vi er gode på det meste!
I mange år har vi opplevd at private barnehager kan tilby bedre lønn, bedre arbeidstidsordninger, bedre arbeidsforhold som kjøkkenassistent, styrerressurs, vikarer o.l. De har hatt større budsjett til innkjøp, bedre klesordninger, treningsavgifter og andre goder som Alta kommune som arbeidsgiver ikke tilbyr ansatte i egne barnehager. Vi har i mange år tapt og mistet gode søkere og ansatte til det private til fordel for lønn og goder som vi ikke tilbyr kommunalt. Flere har erfart at enkelte private aktører ringer opp kommunalt barnehageansatte for å rekruttere av samme grunn.

Vi opplevde for få år siden at 5 kommunale avdelinger ble lagt ned for å fylle opp private barnehager. Dette til tross for at barnehageopptakene viste flere søkere til kommunale barnehager.

Er dette likebehandling slik de private styrerne krever av kommunen nå?  Vi ønsker og ber våre arbeidsgivere, som er kommunestyret, om tiltak som kan sikre konkurransedyktig lønn og arbeidsforhold for ansatte i kommunale barnehager.

Sitat slutt.

Ja, jeg er enige med dere i at Alta kommune, både de kommunale og de private barnehager, leverer gode tjenester og har hatt flotte barnehager gjennom mange år. Jeg tror at variasjonen mellom offentlige, private ideelle barnehager bidrar til et mangfold som ivaretar samfunnets behov og skaper bolyst.

Derimot kjenner jeg meg over hode ikke igjen i virkelighetsbeskrivelsen av at de private ideelle har så mye bedre muligheter, og bedre økonomiske rammer enn de kommunale barnehagene. Det er mulig at fleksibiliteten, omstillingsdyktighet og kreativiteten er stor iblant de private. Det er også mulig at de private ideelle barnehagene klarer å drive mer rasjonelt, og på den måten klarer å skape noe rom.  Når det kommer til økonomi – så er det uten tvil kommunen som er ledende! All studie og undersøkelser viser at den totale økonomien som stilles til rådighet for barnehagedrift er størst i kommunal sektor versus private aktører.  Jeg representerer selv en barnehage som over flere år har drevet med underskudd på grunn av overkapasitet i antall barnehageplasser i vest Alta.  Den private eieren sitter med risikoen. For noen betyr dette katastrofe og personlige tap. Slik er situasjonen aldri i det kommunale landskapet.

I sist kommunestyremøte ble det behandlet en investeringssak i PS 35/24 K-609 – Vognskur. Bakgrunn for saken var at to kommunale barnehager, Oterfaret og Saga barnehage hadde meldt behov for vognskur. Prisen var estimert til kr. 3,12 mill. eks. mva. Kommunestyret bevilget tiltaket og barnehagene kan gladelig se frem til flotte nye vognskur. Vi unner dem det! På den andre siden er det slik at de private barnehagene kan bare ikke be kommunestyret bevilge penger. Opp gjennom årene har jeg vært med å bevilge en rekke tiltak til de kommunale barnehagene, som aldri har blitt belastet styrernes driftsbudsjett. Flertallet av de private barnehagene er små ideelle barnehager. De økonomiske musklene til å investere er begrenset, og det statlige kapitaltilskuddet dekker i mange tilfeller ikke den lånebelastningen barnehagen har.

I en periode på over 40 år tilbake i tid, men også i nyere tid har det vært en bevist strategi fra Alta kommune å benytte seg av de private ideelle aktørene for å skape full barnehagedekning i kommunen. Det er min påstand at de private har innfridd og levert svært gode tjenester til Alta kommune. La oss stå sammen for å finne den beste veien ut av det uføre som barnehagesektoren har havnet i. Jeg tror at saken må løftes ut av kommune-Norge og opp på et nasjonalt nivå for å løses. Da er det bare bortkastet energi at de lokale hestene biter når krybba er tom.

Knut Klevstad,
politiker og nestleder ved Betania Alta