Det som burde bekymre de partitro Finnmarkingene er at deres proffe partier på Stortinget mangler fokus på regjeringens mål (eller kanskje det ikke er et mål?) om å sikre totalberedskap og helsetilbud i HELE Finnmark – og ikke kun en værutsatt kystby som er utilgjengelig for syke folk i perioder av vinteren.

Det er rart at medlemmer av partier som har flere stortingsrepresentanter på Stortinget aksepterer at Alta og Kautokeino ikke er ikke en del av den politiske helsesamtalen på Stortinget. Det skal ikke velgere i vår region finne seg i!

Saken er den: Oppdragsdokumentet helseministeren har gitt Helse Nord har skapt uro blant pasienter, pårørende og ikke minst ansatte i hele Helse nord, også i Finnmark. Hvordan var det mulig? Jo, fordi helseministerens oppdrag til helseforetaket var vidt åpent og uten forankring i regjeringens politikk, nedfelt i Hurdalsplattformen.

Krig, uro og ekstremvær er blitt ord vi bruker mer og mer på Stortinget. Allikevel er det slik at et vellykket dagkirurgisk senter for hele Finnmark, lokalisert i Alta, ble lagt ned sist uke. Beslutningen er tatt av styret ved Finnmarkssykehuset, som ikke har forståelse for at operasjonsstua i Alta er en beredskapsstue for Forsvaret og sivil beredskap i tilfelle krig, terror og pandemier i Finnmark.

Et dagkirurgisk senter i Alta er fremtidsrettet og gir trygghet i ei urolig tid. Så i stedet for å bygge ned i Alta, burde det bygges opp og utvikles – slik Hurdalsplattformen legger politiske føringer for. Den samme oppbyggingen som Solbergregjeringen også hadde i sine regjeringsplattformer skapt av en enighet med mellom H, Frp, V i fra Jeløyaerklæringen (januar 2018) og i Granavolden erklæringen (januar 2019) hvor også Krf ble en del av regjeringen Solberg.

Vi i Pasientfokus mener at ingen sykehustjenester i Nord- Norge, i særdeleshet i Finnmark, kan tillates lagt ned før Stortinget, Forsvarsdepartementet, forsvarsminister, forsvarssjef og fagmilitære råd er blitt hørt. Det handler om totalforsvaret og totalberedskapen i Finnmark som også har stor betydning for resten av landet.

All makt i Stortinget utgår fra det norske folk, ikke fra helseforetakene. Hvorfor lyttes det da ikke til ansatte, pasienter og pårørende? Ved valg velger ikke det norske folk styrer i Helseforetakene – vi velger faktisk politikere. Det betyr at vi politikere på Stortinget må påta oss totalansvaret for helsepolitikken i Norge – også når det er problematisk. Vi kan ikke abdisere i saker som handler om helsetjenester til folket. Det er for folket vi har sykehus – sykehusene er ikke til for foretakene.

Det er også viktig - kanskje det viktigste - det er ikke Helseforetakenes styrer som skal styrke samfunnsutviklingen og bolyst i Finnmark, Troms eller Nordland. Det er POLITIKERE og REGJERINGENS ansvar å finne gode løsninger som SKAPER bolyst og som sikrer helseberedskap og totalberedskap og forsvar i nord.

Gode folk: Regjeringen kan faktisk ikke skylde på helseforetaket – de kan ikke løpe fra at ansvaret for raseringen faktisk er - ja, nettopp regjeringens ansvar.

Avslutning: Flertallet på Stortinget vil ikke gripe inn i Helse Nord og Finnmarkssykehusets planer om nedleggelse av distriktspsykiatrisk senter i Tana, nedleggelse av rustilbud i Alta, ei heller er nedleggelse av dagkirurgi i Alta.

Minst tre spørsmål bør stilles:

Er manglende politisk styringsvilje greit for partiene - fordi de selv ikke har gode løsninger? Eller er det slik at taushet gjør at regjeringen kan skylde på helseforetakene når tilbudet i nord raseres? Kan vi før valget i 2025 få høre følgende setning: «Vi gav helseforetakene et oppdragsdokument som de ikke leverte på.»

PS: Pasientfokus og jeg er ikke opptatt av partidemokratiet. For oss er folkedemokratiet viktigst. Medlemskap i store partier har vist seg og ikke gi noen garanti for beredskapen i nord.

Irene Ojala,
stortingsrepresentant for Pasientfokus, medlem av Helse- og omsorgskomiteen