Dagens frokost besto i alle fall av tre småtomater, fire skiver agurk, tran og en mikroskopisk brødskive med majones så smått at det må kunne anses som atomer. Badevekten har talt og Déjà vu til det glade nittitallet lyser med blinkende digitale tall. Som bygdegutt den gang da, mente vi at en kroppsvekt under tresifret var særs feminint. Det var for så vidt før BMI-kalkulatoren var oppfunnet og vi mannfolka enda kunne bruke Canada skjorte. I dag savner jeg den rødrutede Canada skjorta mi og den gamle badevekten, man kunne egenkalibrere med en skrue fremme i fronten. Selv uten høyere utdanning - kunne man bare kalibrere seg tilbake til november.
Men, det finnes dog lyspunkt. Det er så kaldt her oppe på Norges øverste hylle at til og med min gode venn António Guterres må kjenne kulden og ha antydning til rødfarge rundt nesen. Det gir håp om at en litt korpulent etterjulsfasong og de røde klimakoder begge har litt slingringsmonn, - og at både moder jord og Helge N kommer tilbake i noenlunde gjenge.
