Moren til Merete blir beskrevet som en dyktig og flink strikker av datteren sin. Da hun ble diagnostisert med kreft i fjor ble hun raskt verre, og for Merete ble mye av tiden brukt ved sykesengen til moren. Da fant Merete ut at det å strikke var en fin ting å fokusere på.
– Jeg har aldri vært en strikker før, men min mor har bestandig strikket. Jeg fikk aldri den interessen før det var for seint, sier hun. Det ble flere prosjekter for Reginiussen den høsten, og samtidig som hun strikket, vokste det også parallelt et ønske om å gjøre noe sosialt med sin nye hobby. – Jeg har tidligere sydd en del, men jeg synes det blir en litt ensom hobby. Strikking er noe mange i Alta har et forhold til. Jeg tenkte dette var en måte man også kunne få samlet litt penger inn til Kreftforeningen.– En måte å hedre mamma på
Merete lagde et arrangement og rakk nesten ikke å annonsere om sitt initiativ før alle de 50 billettene ble utsolgt. I tillegg til de 200 kronene alle betaler når de kommer, startet Merete en digital innsamling på Kreftforeningen sine sider mednavnet «En maske for mamma». Der har det allerede kommet inn 1.650 kroner. – Jeg synes det er veldig rørende at folk ønsker å støtte opp om initiativet. Dette med strikking og garn er blitt min måte å hedre mammas minne på. Blant annet ba vi alle som kom i begravelsen om å ha på strikkaklær, forteller hun. Navnet på arrangementet er åpenbar, og noe som bare kom til Merete. Artikkelen fortsetter under bildet.
– Jeg jobber som konsulent, og da er dette med navneprosesser noe vi bruker litt tid på, men dette navnet bare kom til meg. Selvfølgelig skal det hete det, husker jeg at jeg tenkte. Jeg er ikke fylt 40 år enda, og det er veldig tidlig å miste mammaen sin. Det er ingen av mine venninner som har opplevd akkurat det. Det å strikke blir for meg terapi, og jeg kan tenke på henne og nesten høre henne i bakgrunnen si at jeg
må strikke pent, flirer Merete.
Skal strikke et lappeteppe
måler underveis. Reginiussen innrømmer at hun er flink å organisere, men ikke like flink å ta avgjørelser. Derfor fikk hun flertallet til å bestemme hva som skulle strikkes. Marita Rognli Simonsen i Tangen Begravelsesbyrå tok kontakt med Merete og sa at hun
ønsket å kjøpe lappeteppet til deres nye seremonihus «Livets Hus». – Marita var med på å påvirke hvilke fargenyanser hun ønsker som står i stil med hennes interiør. Vi kom frem til fargene blå, naturhvit og sjøgrønn. Merete ønsket å bruke mesteparten av garnet til prosjektet med restegarn. – Utfordringen er at folk har mest restegarn i grå, og det merket vi veldig godt når vi skulle samle inn garn. Derfor må jeg jobbe litt ekstra for å få samlet inn nok garn. Hvis 50 stykker skal ha 24-25 gram garn, så blir det mange nøster. Jeg tar gjerne imot om noen har litt ekstra, sier Reginiussen håpefull.
Viderefører stafettpinnen
Strikkekvelden holdes på Alta museum 19. oktober, og nå gjenstår det å få på plass alle detaljer. – I løpet av mammas sykdomsforløp hadde jeg mye støtte i Helena Hykkerud, kreftkoordinator i Alta kommune. Hun var en utrolig viktig samtalepartner for meg som pårørende i denne situasjonen. Hun har også sagt ja til å komme innom ogsnakke litt på strikkekvelden. Det blir et lite program, men jeg håper at folk kan ta seg et glass vin, flire, skravle og bare nyte strikkingen for det det er verdt. – Hvordan har det vært for deg som pårørende i denne situasjonen?
– Det har vært mye tanker, men tankene er der uansett. Det er jo en del jobb som ligger bak et slikt arrangement. Jeg har mange idéer om hva jeg vil få til og mange tanker om at dette skal bre om seg og at det kanskje blir et nasjonalt event. Det
skal i hvert fall ikke stå på idéene, flirer hun. Avslutningsvis forklarer Merete at hennes mamma ikke var typen som likte oppmerksomhet, men at strikking var hennes greie. – Det er hyggelig å kunne videreføre den stafettpinnen, avslutter hun.
