Finnmarkssykehuset står i en krevende situasjon, og er nødt til å ta ned de årlige kostnadene med 300 millioner kroner. Vi kan godt forstå at dette gjør noen bekymret.

For hvordan kan vi spare så mye penger, uten at det går ut over tilbudet til pasientene, kvaliteten eller tallet på ansatte?

Pasientene er viktigst

På noen områder er Finnmarkssykehuset blant de beste i landet. Det ønsker vi mer av, men det krever at vi jobber smartere og organiserer oss bedre enn i dag. Målet med omorganiseringen er å sikre et likeverdig helsetilbud av god kvalitet til alle innbyggerne i Finnmark.

Vi skal derfor få på plass en mer solid organisering som kan stå seg i mange år fremover.

Én ting står fast. Vi trenger alle, og vi skal gjøre alt vi kan for at ingen blir overtallig. Men det kan hende noen får andre oppgaver enn i dag.

Mulig å jobbe smartere

Det er naturligvis dyrere å drive spesialisthelsetjenester i Finnmark enn de fleste andre steder i landet. Det skyldes lav befolkningstetthet og store avstander. Men det er likevel noen forhold som har ført til at varsellampene har blinket.

Her er to eksempler:

• Med samme gode nivå på pasientbehandling som i 2019, ville Finnmarkssykehuset HF spart flere titalls millioner kroner i 2023.
• Med kostnadsnivå på linje med Helgelandssykehuset ville vi i 2023 spart 206 millioner kroner.

Begge disse tallene må tas med en klype salt. Dette er kompliserte regnestykker, og det er vanskelig å sette to streker under svaret.

Men tallene viser med all tydelighet at det er mulig å jobbe smartere enn det vi gjør i dag.

Mindre bruk av dyr innleie

Innleie og vikarbruk er svært dyrt - opp til fire ganger dyrere enn å bruke egne ansatte - og blant de viktigste årsakene til overforbruket i Finnmarkssykehuset.

Utstrakt overtidsbruk er også dyrt, og går i tillegg ut over de ansatte. Gjennom omorganiseringen skal vi tilpasse oss pasientgrunnlaget bedre, og redusere innleie, vikarbruk og overtid. På den måten blir det mindre slitasje på våre ansatte, samtidig som vi sparer kostnader.

Hittil i år har vi brukt 195 millioner kroner på innleie, overtid og ekstrahjelp. Ikke bare er det mye penger. Det er også dobbelt så mye som vi har budsjettert for.

For å møte denne utviklingen må vi bruke fagfolkene der de kan gjøre en best mulig jobb. Det betyr at helsepersonell i størst mulig grad må brukes til pasientbehandling

Bedre ledelse

Helsepersonellkommisjonen slo fast at vi allerede har for få helsepersonell i Norge, og når vi blir flere eldre, blir situasjonen enda mer krevende. Dette merker vi spesielt godt i Finnmark.

For å møte denne utviklingen må vi bruke fagfolkene der de kan gjøre en best mulig jobb. Det betyr at helsepersonell i størst mulig grad må brukes til pasientbehandling, og at vi må få til en enda bedre oppgavefordeling mellom helsefagarbeidere, sykepleiere og leger. Det vil frigjøre store ressurser til pasientbehandling.

I tillegg skal vi ha en flatere struktur, med færre mellomledere.

Fristbrudd og pasientreiser

Så må vi unngå fristbrudd. Fristbrudd er dyrt og unødvendig. I 2023 brukte vi 50 millioner kroner på å sende pasienter til UNN.

Og vi må se på andre driftskostnader.

Et eksempel: Finnmarkssykehuset brukte 174 millioner kroner til pasientreiser i 2023. IFinnmark kunne den 2. oktober fortelle om en pasient som måtte reise i 13 timer for en 20 minutters konsultasjon. Det er dyrt, og en stor belastning for pasienten. Også på dette området kan vi gjøre ting smartere og bedre. Klarer vi å redusere kostnadene til pasientreiser med en tredel, sparer vi over 60 millioner kroner.

Vi anerkjenner at det er vanskelig å forstå hvordan vi kan kutte kostnader, uten at det går ut over pasienter, kvalitet eller tallet på ansatte, men eksemplene her viser at det er fullt mulig. Vi har fått rundt 700 innspill fra ansatte om hva vi bør gjøre. På styremøtet 25. november vil styret vedta en plan for hvordan vi skal jobbe med dette i tiden fremover.

Ole Hope
Administrerende direktør