Verden er i rask forandring, og en ny tid står for døren. Hvilken vei vil Den norske kirke velge? La oss ta et tilbakeblikk. Konstantin den store var romersk keiser i perioden 306-337. Han var en slu og ambisiøs kriger som underla seg store deler av Europa, Midtøsten og Afrika. Han slo ned opprør og kvittet seg med motstandere. På den tiden hadde den katolske kirken fått mange tilhengere og mye makt, noe Konstantin så på som en trussel. Han visste at han ikke kunne bekjempe kirken med sverd. Ordtaket sier at hvis du ikke kan slå dem, bli med dem, og det var dette Konstantin gjorde. Han lot seg kristne, men stilte betingelser. Det innebar en gjennomgang av lover og skikker innen kirken. Romerne tilba mange Gud'er (bilder og statuer) og solen på sol-dagen (søndagen). Kirkemøtet i Nikea ble sammenkalt og ledet av Konstantin. Resultatet av møtet ble at de ti bud, Guds lov eller bare «LOVEN», ble endret. 2. bud ble fjernet, og 10. bud ble delt for at det fortsatt skulle være ti bud. Keiser Konstantins mål var at kristendommen skulle tilpasses romerske skikker og levesett (hedenskap). Romerne kunne ikke forholde seg til bare én Gud, derfor ville Konstantin kvitte seg med kristendommen. Han bygde kirker med samme utseende som romerske templer, med bilder og statuer. Det kan påstås at han lyktes med å forføre de troende frem til vår tid. Nå må de troende rive seg løs fra dyrets makt (dyrets makt ble gitt av dyret fra havet) og forandre dette. Den norske kirke må gå i seg selv og forandre dette, men de er sikkert mer opptatt av tradisjon og å skape en folkekirke enn å gjøre det som er rett. 2. Bud lyder slik: «Du skal ikke gjøre deg utskåret bilde eller noen lignelse etter det som er i himmelen ovenfor, eller på jorden nedenfor, eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren, din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn, på dem i tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg; og som gjør miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.» 4. Bud ble forandret. Det omhandler sabbaten. Den kristne hviledagen. Sabbaten ble flyttet til søndag (sol-dagen). Dette er «dyrets merke». Fra gammel tid har lørdag vært den syvende (siste) dag i uken og søndag den første dag i uken. 1. januar 1973 ble søndagen i Norge flyttet fra den første til den syvende dag i uken. 4. Bud lyder slik: «Kom sabbatsdagen i hu, så du holder den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt dyr eller den fremmede som bor innenfor dine porter. For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.» Herren satte «sitt merke» i sabbaten (lørdagen). I den hellige skrift, som er «Bibelen», advares det mot å ta dyrets merke. Hva er «dyrets merke»? (dyrets merke ble gitt av dyret fra havet). Det er søndagen som hviledag. Holder man søndagen som hviledag, tar man dyrets merke. Katolske kirker har mange bilder og statuer som minner mye om romerske templer. Dette er religiøse motiver og statuer som tilsynelatende forestiller Kristus eller helgener, men dette kan også være romerske guder. Dette kan man også se både på og i norske kirker der man følger den protestantiske lære. Altertavlen er et bilde og er innført i de fleste norske kirker. Man følger også de falske budene, og søndagen er en invitasjon til å ta dyrets merke. Mitt spørsmål er: Når skal Den norske kirke begynne å følge LOVEN som er de opprinnelige ti bud? Den norske kirke må gjennom en renselsesprosess for å kunne kalle seg en kirke som følger Guds sanne lære.
Helge Wallmark
